Bedriftsromantikk – jakten på en drømmehelt…

0

200.000 små og mellomstore bedrifter søker en drømmehelt som er godt bevandret i norsk politikk og glad i «den gode samtalen». Har du en solid dose makt, påvirkningskraft og evne til å løfte frem saker som er viktige for oss er det et stort pluss. Beilere med velutviklede lytteevner blir prioritert! Billettmerke: Friends4Ever

Alle glemmer

I det siste har jeg lurt mye på hvorfor ingen i rikspolitikken ser ut til å ville ta et skikkelig eierskap over den tradisjonelle SMB-sektoren. Det er selvfølgelig helt supert at politikere står i kø for å bli avbildet sammen med innovative tech-gründere på Mesh, og helt naturlig at store børsnoterte aktører som Telenor og Equinor blir hørt. Men det er som om alle bare glemmer at 90 prosent av norske bedrifter faller mellom de to stolene.

Les også: Bedriftens viktigste ressurs

For mens politikere står på Stortinget og diskuterer det siste forslaget i rekken av mulige løsninger på spørsmålet om hva som skal erstatte oljen, så er hele hverdagsnæringslivet på jobb og skaper to av tre nye arbeidsplasser her i landet. Norsk økonomi ville stanset helt opp uten dem, men likevel opplever de at ingen lytter til dem og deres behov. Snaut 5000 av disse bedriftene er medlemmer av Bedriftsforbundet, som er den eneste næringsorganisasjonen som kun ivaretar deres interesse. Det er vi selvsagt er svært glade for.

Olaf Thommessen, leder i Bedriftsforbundet

Tiet ihjel

Samtidig ser vi det som et demokratisk problem at vi ikke er flere. SMB-sektoren er fragmentert, noe som i utgangspunktet gjør det vanskeligere å samles til en felles front. Konsekvensen er at det koster lite å avfeie oss. Vi merker det hele tiden. Når vi problematiserer korttidsfraværet, myndighetenes tiltakende rapporteringskrav eller innføringen av den nye tvangsmulktordningen blir vi forsøkt tiet ihjel. Samtidig renner støtteerklæringene inn fra småbedriftseiere landet rundt.

– Hvem vet, kanskje noen der ute ser verdien av å være venn med oss.

Olaf Thommessen

«Rokkestjernene» på startup-scenen i hovedstaden har fått velfortjent økt oppmerksomhet og bedre tilgang til både kapital og gode incentivordninger. Samtidig sitter hverdagsnæringslivet igjen med følelsen av å bli etterlatt på perrongen. Spør du en typisk eier av en gjennomsnittsbedrift på 5-10 ansatte der ute i distriktet, så er sjansen stor for at denne med god grunn hevder at myndighetene aktivt stikker kjepper i hjulene og at ingen vil lytte når de roper om hjelp.

Les også: Savner tydelig satsing på hverdagsnæringslivet

En god begynnelse

Det siste året ser det heldigvis ut som om Regjeringen begynner å ta dette litt inn over seg. Vi har deltatt i flere møter med Næringsdepartementet i forbindelse med Røe-Isaksens pågående forenklingsprosjekt og langt på vei fått bekreftet at deler av tvangsmulktregimet vil bli endret. Vi har også fått bekreftet at undersøkelsen vi gjorde i sommer om kostnader knyttet til korttidsfravær vil bli tatt med inn i de pågående IA-forhandlingene.

Det er en god begynnelse, men vi sitter fremdeles igjen med en alt for lang liste med helt nødvendige endringer. Vi trenger bedre incentivordninger, bedre tilgang til markeder gjennom reelle muligheter til å delta i offentlige anbudsrunder, mindre byråkrati og så videre og så videre. For å få til disse endringene så trenger vi venner blant beslutningstakerne. Gode venner som ser verdien av å lytte til de 200.000 bedriftseierne der ute og som dessuten er villig til å ta både en og to kamper for dem.

Jeg håper denne drømmehelten dukker opp i en eller annen form. Premien vi kan lokke med er at hver eneste av disse 200.000 bedriftseierne er velgere. Det samme er deres omlag 1. million ansatte. Hvem vet, kanskje noen der ute ser verdien av å være venn med oss.

Olaf

Dette innlegget ble først publisert på dagensperspektiv.no

 

Del:

Om forfatter

admin

Legg igjen en kommentar

Facebook

BLI MEDLEM