Helt fram til tidlig i mars i år var Coronaviruset noe som i hovedsak fremsto som en utfordring for globale verdikjeder og utfordringer rundt det å få varer inn til landet.
Verden ser ganske så annerledes ut nå.
Spørsmålet er ikke lenger bare hvordan man skal forholde seg til leveringsutfordringer. Nå er problemet at butikker stenger ned (tvungent eller etter eget valg) og ikke vil ta imot de varene man har bestilt. Hvordan skal aktørene håndtere dette?
Utgangspunktet i artikkelen er at det foreligger en bindende avtale mellom butikk og salgsleddet bakenfor, dvs. distributør/leverandør. Det betyr at selger er forpliktet til å levere og kjøper er forpliktet til å ta imot varene og betale kjøpesummen. I den situasjonen vi nå står midt opp i er imidlertid situasjonen at mange butikker ønsker å unngå levering/betaling, mens selgersiden på sin side er avhengig av å få levert og betalt.
Les også: 7 gode grunner til å bli medlem i SMB Norge
Spørsmålet er om kjøper – butikken – kan fri seg fra avtalen.
Hvis vi forutsetter at varene er levert og at det som gjenstår er betaling fra kjøper, vil kjøper vanskelig komme seg ut av avtalen med mindre det er avtalt returrett eller partene blir enige om dette. Manglende betaling blir da å forfølge som et ordinært pengekrav. Men i den vanskelige situasjonen vi står opp i kan det nok være krevende å få inndrevet alt utestående.
Mer relevant er kanskje situasjonen der varene ennå ikke er levert til kjøper. Hva gjelder da?
Vurderingen må ta utgangspunkt i avtalen mellom partene, som typisk vil være selgers salgs- og leveringsbetingelser. I den grad disse inneholder relevant regulering, vil det være i form av en avbestillingsrett mot betaling av en fastsatt prosentandel av ordreverdien eller ved at kjøper skal erstatte det dokumenterte tapet. I den situasjonen vi nå står ovenfor vil tapet for selger fort være den avtalte kjøpesum siden det vil være vanskelig for selger å finne alternative kjøpere.
Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. Med mindre avtalen eksplisitt har regulert vekk muligheten, vil kjøpslovens (hvis norsk selger) regler og/eller ulovfestede prinsipper om force majeure virke inn. Det sentrale poenget er at kjøper ikke vil være erstatningsansvarlig for selgers tap som følge av at avtalen ikke gjennomføres dersom det foreligger en «hindring utenfor kjøperens kontroll og som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.»
Hvorvidt det er tilfellet må vurderes konkret. Vilkåret vil antakelig være oppfylt dersom butikken er tvunget til å stenge, og kanskje også der butikken rent faktisk må holdes stengt som følge av at hele personalet er hjemme i karantene. Men det gjelder fysiske butikker og vil være av midlertidig karakter. Der kjøper driver nettbutikk vil slik omsetning ikke rammes.
Det er neppe heller noen hindring utenfor ens kontroll at kundene uteblir. Det er ikke en hindring for avtalens gjennomføring, men en hindring for kjøpers videre salg til sluttbruker. Min vurdering er derfor at en butikkeiers valg om å stenge butikken midlertidig på grunn av manglende kundetilfang eller visshet om dårlig omsetning i den nærmeste fremtid ikke fritar butikken fra avtalen/erstatningsansvar.
Hvor grensene går er det vanskelig å gå nærmere inn på i denne korte artikkelen.
I den situasjonen vi nå står ovenfor tror jeg imidlertid man skal la juss være juss et lite øyeblikk, og i stedet fokusere på hvordan partene i fellesskap skal finne hensiktsmessige løsninger til beste for begge parter. Jeg anbefaler dialog. Dersom du som butikkeier sliter, ta kontakt med dine leverandører for å se hva dere kan få til (hvis du som kjøper skal påberope deg hindringer utenfor kontroll/force majeure må du uansett varsle dette innen rimelig tid).
Dersom du som leverandør/distributør er urolig for dine kunders betalingsevne, ta kontakt for å høre hvordan ståa er og se hvordan dere sammen kan komme til best mulige løsninger. Corona-viruset er forhåpentlig en midlertidig krise, og kanskje ligger løsningen i en midlertidig leveringsutsettelse eller en forlenget kredittid.
Det fremstår som urimelig å dytte hele risikoen over på selgersiden, og det kan være lite fornuftig av selgersiden å fastholde avtalen for enhver pris. Går kjøper konkurs blir betalingen semmer og kunden blir borte for alltid. God dialog og godt samarbeid øker muligetene for gode løsninger og et godt samarbeid post-corona.
Henrik Renner Fredriksen er advokat og partner i Advokatfirmaet SGB Storløkken AS. Han arbeider i hovedsak med kontraktsrett, særlig agent- og distribusjonsrett og franchise. Han har betydelig erfaring på området, og sitter blant annet i et internasjonalt ekspertutvalg på agent- og distribusjonsrett. Henrik er medlem i International Distribution Institute, og er forfatteren av de norske kapitlene om agent- og distribusjonsrett i Kluwer Law Internationals «International Encyclopaedia of Agency and Distribution Agreements». I Finansavisens advokatkåring ble Henrik rangert som nr. 2 blant «up and coming» innen Retail.
Advokatfirmaet SGB Storløkken AS (www.storlokken.no) er et mellomstort advokatfirma som bistår alle typer foretak innen hele det forretningsjuridiske feltet. SGB Storløkken består av 15 dyktige advokater som kan levere spesialisert kompetanse på en rekke områder. Blant våre spesialområder finner man kontraktsrett, distribusjonsrett, kjøpsrett, selskapsrett, eiendomsutvikling og entreprise, offentlige anskaffelser, fast eiendom, skatterett, arbeidsrett mv.
