I realiteten er det gårdeieren, gründeren, håndverkeren og mindre industribedrifter som må betale formueskatten.

 
Under parolen «alle skal med», løfter Arbeiderpartiet nok en gang fanen og er klar til valgkamp. De økte forskjellene skal frem i dagslys. Regjeringens rasering av velferdsstaten og brutalisering av arbeidslivet skal reverseres. Vi som har sett noen valgkamper, vet hvor det ender. Vi er på vei til nok en valgkamp preget av klassekamp, og det er de rike som skal betale.
Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet har mange paroler og løfter denne valgkampen. Den ulvevennlige regjeringen gjør tross alt så godt de kan med å overlate all vår suverenitet til Oslo og Brüssel. Men når Senterpartiet har som ambisjon om å klatre forbi FrP, må de spille ut alle trump-kortene. Det inkluderer også angrep på eliten og de med adresse i Oslo Vest, som må tåle å betale mer formuesskatt.
 

Formueskatten betales av vanlige bedriftseiere

Utfordring med debatten om formueskatten, for meg og Bedriftsforbundet, er at høygaflene og faklene ikke bare rettes mot norske milliardærer, men også mot våre medlemsbedrifter. Dette er små og mellomstore bedrifter over hele landet. Våre medlemmer setter alltid fjerning av formueskatten øverst på prioriteringslisten.
Ikke uten grunn. I 2017 har 92 prosent av alle med formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital, ha en formue på under 10 millioner kroner. Dette er ikke penger i banken, men maskiner, varelagre og andre driftsmidler knyttet til bedriften.
I den virkelige verden, som mange av stortingspolitikerne bare har sett gjennom vernebriller på bedriftsbesøk, er formueskatt på arbeidende kapital en skatt som tapper Norges viktigste verdiskapere. Dette er kapital som i stedet kunne ha blitt investert i bedriften, til å trygge og øke konkurranseevnen til eksisterende arbeidsplasser.
 

Politikerne må også omstilles, ikke bare bedriftene

Fra Stortinget har vi lenge hørt at næringslivet må gjennom en omstilling. Det er riktig observert fra Løvebakken, men en omstilling er ikke så uvanlig i næringslivet som man skulle få inntrykk av gjennom media. Våre medlemmer setter tæring etter næring hele tiden. Går de med underskudd, må det kuttes i kostnader.
I en nedgangsperiode for norsk økonomi, burde det også være naturlig å kutte i noen utgiftsposter. Men – vi ser neppe noen partier gå til valg på det. Det er mer komfortabelt å angripe de rike enn å gjøre upopulære, men riktige avgjørelser.  Bedriftsforbundet har ved flere anledninger forsøkt å reise debatten om sykelønnen i Norge.
De samlede utgiftene for Folketrygden tilknyttet sykefravær, utgjorde i 2016 rundt 40 milliarder kroner. I Sverige har de innført karensdag og kuttet i sykelønnen. Hadde vi endret sykelønnen og kommet ned på svensk nivå, ville vi spart 18.millairder kroner i året.
 

De «rike» kan ikke løse alle problemer

Jeg er glad for at vi lever i et land med små forskjeller, og våre medlemmer betaler sin skatt med glede. Men vi liker ikke en skatt som er uavhengig av inntekt, og som er tuftet på et gammelmodig tankesett om at formue er for de få privilegerte.
I realiteten er det gårdeieren, gründeren, håndverkeren og mindre industribedrifter som må betale formueskatten.  Jeg håper valgkampen i 2017 vil handle mer om hvordan vi skal bygge et sterkt fellesskap med solide norske bedrifter, og mindre om hvordan vi skal skattlegge dem. Jeg håper dessuten noen av partiene snart tar ansvar og ser nærmere på hvordan morgendagens sykelønn bør utformes. For økt skatt løser ikke alene de utfordringene vår velferdsstat sår overfor i tiden som kommer.
Kronikken sto på trykk i Finansavisen 14.2 2017

Del:
Untitled Document