Hvordan vil partiene legge forholdene bedre til rette for små og mellomstore bedrifter lokalt dersom de får makten etter det kommende valget? Her får du svarene du trenger for å stemme inn næringsvennlige politikere til ditt kommunestyre.
(Saken er oppdatert med svar fra Piratpartiet)
Les også: Valg 2019 – Her er SMB Norges smørbrødliste til politikerne
I en fersk undersøkelse blant SMB Norges medlemmer svarte 70 prosent av respondentene at norske kommuner har mye å gå på når det gjelder å legge til rette for det lokale næringslivet. Lang saksbehandlingstid, manglende kompetanse og dårlig infrastruktur ble trukket frem som de største utfordringene i hverdagen.
Her kan du lese mer om undersøkelsen.
Lokale utfordringer krever lokale politiske løsninger, og neste uke skal det avgjøres hvilke partier som skal få lov til å løse disse utfordringene i alle landets fylker og kommuner. Debatten i forkant av valget har som vanlig fokusert mest på hvordan de respektive partiene ønsker å bruke pengene. Men verdier må som kjent skapes før de kan fordeles, og derfor er det vel så viktig å sette seg inn i partienes tanker om nettopp dette.
Takker partiene
For en stund siden sendte SMB Norge ut 15 spørsmål til samtlige partier som stiller til valg i år. Spørsmålene er hentet fra det politiske programmet som ble vedtatt på kongressen i Drammen i juni. Jørund Rytman, som er leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge, har vurdert svarene og gitt partiene et terningkast.
Les også: Olaf Thommessen blogger om undersøkelsen
– Først vil jeg si tusen takk til alle partiene som har tatt seg tid til å svare på våre spørsmål midt i en krevende valgkamp. Nå håper jeg at alle som er opptatt av næringspolitiske spørsmål tar seg tid til å lese igjennom svarene og gjøre seg opp en mening, sier Rytman.
Egne vurderinger
Rytman har selv sittet 12 år som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet og forstår at man vil kunne sette spørsmålstegn ved hans objektivitet.
– I denne sammenhengen har jeg kun hatt på meg SMB-brillene, men jeg oppfordrer likevel alle til å sette seg inn i både spørsmålene og svarene før de gjør seg opp en mening. Det viktigste er at vi har klart å belyse forskjellen i partienes næringspolitiske synspunkter, og så får folk selv vurdere hva som er den beste løsningen i deres kommune, konstaterer han.
Tre partier fikk terningkast 5 og delte første plassen. Det kan hende du blir overrasket når du ser ett av dem.
Les også: SMB Norge roser ny tiltaksplan for kvinnelige gründere
Under ser du spørsmålene og svarene vi fikk fra partiene. Samtlige partier på Stortinget har svart, i tillegg til Liberalistene. Hverken Bompengepartiet eller Partiet De Kristne ønsket å svare.
Svar fra Arbeiderpartiet
1) Hva vil partiet gjøre for å styrkerettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Det skal være enkelt å drive næringsvirksomhet i Norge. Nylig har vi blant annet tatt opp spørsmålet om tvangsmulkt og forenkling av rapporteringsplikter for små og mellomstore bedrifter.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke?
Organisasjonsfriheten er sikret i norsk lov og en del av menneskerettighetene. Arbeiderpartiet ønsker å styrke det organiserte arbeidslivet, som et ledd i arbeidet med å trappe opp kampen for et seriøst arbeidsliv.
Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
Vi har ikke foreslått noen direkte kobling til organisasjonsgrad i næringslivet ifm anbud, men mener offentlige innkjøpere har en viktig rolle å spille i arbeidet med å sikre et anstendig arbeidsliv, bl a gjennom å stille seriøsitetskrav som kan bidra til at aktører som gir trygge arbeidsvilkår og prioriterer kompetanse og faste ansettelser kan vinne anbud. Da Stortingsmeldingen om offentlige innkjøp ble behandlet i Stortinget denne våren foreslo vi derfor at Stortinget skulle be regjeringen sørge for at det stilles seriøsitetskrav tilsvarende Oslomodellen i alle offentlige anskaffelser
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Ja. Vi vil styrke rådgivningstjenesten, blant annet gjennom hospitering, etterutdanning og samarbeid med arbeidsliv og karrieresentre. Vi vil også bedre yrkesveiledningen i grunnskolen og gi alle elever kunnskap om ulike yrker
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Ja. Ap mener at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass, og vil har forslått en yrkesfagsmilliard for å sikre bedre kvalitet i opplæringa, tettere samarbeid med arbeidslivet og læreplass til de som er kvalifisert for det. Vi vil også at det stilles krav til lærlinger ifm offentligen innkjøp, jf svaret over om at det skal stilles seriøsitetskrav tilsvarende Oslomodellen i offentlige anbud, og der stilles det krav om at minst 10% av arbeidede timer på områder der det er behov for læreplasser, skal være utført av lærlinger.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Ap mener offentlige innkjøp må innrettes på en måte som gjør at både små og store bedrifter får reell anledning til å delta i konkurransen om offentlige innkjøp, og at handlingsrommet i regelverket for å kunne gjøre innkjøp fra små, lokale bedrifter utnyttes. Arbeiderpartiet vil også utrede hvorvidt det skal innføres krav om forenklet kunngjøringsplikt, såkalt «Mini Doffin».
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
Offentlige innkjøp bør innrettes på en måte som gjør at både små og store bedrifter får anledning til å delta i konkurransen om offentlige innkjøp, og oppdeling av avtaler vil være et viktig virkemiddel for å sikre at også norske tilbydere og små og mellomstore lokale leverandører inviteres med i anbudsprosesser, bl a innen bygg- og anlegg og hotelltjenester. Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om offentlige innkjøp denne våren, ga vi derfor klart uttrykk for at regjeringen må få fortgang i den varslede utredningen av «del opp eller begrunn»-prinsippet, som de somler med å gjennomføre.
7) Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Ap mener det offentlige må innrette sine innkjøp på en sånn måte at det bidrar til å redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Handlingsrommet i regelverket må brukes for å legge til rette for lokale innkjøp
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Ap prioriterer samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet.
9) Vil partiet legge til rette for parkering fornæringslivet i byer og tettsteder?
Ap mener det er viktig å legge til rette for god infrastruktur for næringslivet, herunder mulighet for parkering for de som trenger det, og tilrettelegging for varetransport.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Ap mener det skal være opp til den enkelte kommune å vurdere dette.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Ap mener det skal være opp til den enkelte kommune å vurdere dette.
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Ap stiller seg bak skatteforliket i Stortinget
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
AP vil satse på digitalisering og jobbe for at innbyggere og næringsliv bare skal trenge å rapportere informasjon til det offentlige én gang. I tillegg må satsingen på forenkling for næringslivet forsterkes.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekkeseg nyetablering av gründere og SMB?
Ap vil bl a heve kompetansen på næringsutvikling i distriktene gjennom kompetanseprogram for næringsutviklere og økt satsing på næringsretta forskning, og legge aktivt til rette for grunderskap og oppstartsbedrifter. Se også svar på spørsmål 14.
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Kommunene og fylkeskommunene skal ha kompetanse på næringsutvikling, og aktivt legge til rette for å utvikle eksisterende bedrifter og legge til rette for nye. Vi vil også styrke de regionale utviklingsmidlene slik at det kan drives næringsutvikling i hele landet, gjennom virkemidler som bl a investeringsstøtte. Se også svar på spørsmål 13.
Terningkast 4
Kommentar fra Rytman: Det er mye positivt i Arbeiderpartiets næringspolitiske program, som for eksempel fokus på digitalisering og at bedrifter bare skal trenge å rapportere til det offentlige en gang. Men jeg skulle ønske at de var enda mer konkrete på hva de kan gjøre lokalt rundt om i kommunene.
Svar fra Fremskrittspartiet
1) Hva vil partiet gjøre for å styrke rettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
FrP vil styrke klagemulighetene til næringsdrivende. Hvis det blir en konflikt mellom det offentlige og en mellomstor bedrift for eksempel i en byggesak eller vedrørende skjenke- eller serveringsbevilling, vil vi unngå at kommunen opptrer som «den store mektige». Små og mellomstore bedrifter har ofte ikke egen jurist ansatt, og har kanskje ikke råd til å ansette en advokat. FrP tilstreber likebehandling i slike tilfeller og vil for eksempel styrke kompetansen blant de kommunalt ansatte. Ved et avslag fra saksbehandler, er FrP generelt sett positive til at saken kan vurderes av de folkevalgte.
Ellers er FrP opptatt av at lokalt næringsliv skal ikke føle en trussel om at offentlige reguleringer, skatter og avgifter skal føre til at bedrifter må legge eller skalere ned driften. FrP arbeider for å sikre private arbeidsplasser, blant annet gjennom en gjennomgående JA-holdning, og er imot tvangskommunalisering og kommunalt monopol.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
FrP går inn for full organisasjonsfrihet. Hvorvidt de ansatte er organiserte eller ikke, skal ikke ha noe å si for anbudsprosessen. Da får man konkurransevridning og organiseringstvang.
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
FrP vil utdanne folk til jobb, ikke arbeidsledighet. For å stimulere til at det tilbys utdanning som i størst mulig grad til tilpasset samfunnets behov, er det viktig å styrke båndet mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Dessverre ser vi i dag at det er manglende kompetanse blant våre rådgivere både om næringsliv og utdanning. Rådgivere må derfor ha en minimumskompetanse. Det er også viktig med godt samarbeid med næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner. Man kan for eksempel innføre ordninger slik at rådgivere kan hospitere hos ulike yrkesgrupper. Det må også bli enklere for utdanningsgrupper med erfaring fra annet arbeidsliv å bli ansatt i skolen som rådgivere.
Ved høyere utdanning ønsker for eksempel FrP å vri på finansieringsnøkkelen til høyere utdanning, slik at en viss prosentandel av finansieringen avhenger av om studentene kommer ut i relevant arbeid etter endt utdanning. Da blir det naturlig for utdanningsinstitusjonene å søke et tettere samarbeid med næringslivet.
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
FrP har gjennomført et yrkesfagløft i regjering. Rekordmange får læreplass. Det har vi oppnådd blant annet ved at fylkene har fått 70 millioner kroner for å skaffe flere læreplasser. Nå får bedriftene også nærmere 25 000 kroner mer per lærling de tar inn, og alle bedrifter som skal levere til det offentlige må ha lærling for å få jobben. I tillegg har vi sørget for at alle offentlige bedrifter tar inn flere lærlinger. FrPs mål er at alle som velger yrkesfag får læreplass, og derfor vil vi fortsette dette arbeidet.
I budsjettet for 2019 ble yrkesfagene styrket med til sammen 30 mill. kroner. Dette kom på toppen av om 600 mill. kroner til yrkesfagene i perioden 2013-2018. Frp vil fortsette å prioritere satsing på yrkesfagene i budsjettene fremover. At man nå fornyer strukturen for yrkesfag og fornyer fellesfagene i videregående opplæring vil gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene slik at de er mer i tråd med det ungdommene møter i sin arbeidshverdag. Dette er til fordel både for lærlingene og de verdiskapende lærlingebedriftene. Frp vil også ha tettere dialog med skole og næringsliv, for å finne flere incentiver for næringslivet til å ansette lærlinger.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Ja. Det skal bli lettere for SMB-er å delta i offentlige anbudskonkurranser.
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
For.
7) Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Den beste og mest gunstige løsningen bør vinne anbudet. Dette sikres gjennom konkurranse som inkluderer SMB-er. Offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger.
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
FrP er Norges største forkjemper for bedre infrastruktur over hele landet.
9) Vil partiet legge til rette for parkering for næringslivet i byer og tettsteder?
Absolutt.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Nei.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Nei.
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Selskapsskatten må reduseres.
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Fjerne og forenkle byråkrati, blant annet ved å ha færre og enklere innrapporteringer til det offentlige.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekke seg nyetablering av gründere og SMB?
FrP vil lokalt legge til rette for lokaler og tomter. For eksempel gratis leie i oppstartsperioden. Et annet tiltak kan være skatte- og avgiftsfritak i etableringsfasen, slik som tilkoblingsavgifter og kommunale avgifter.
FrP er opptatt av å ha en JA-holdning lokalt, særlig når det kommer til byggesaker og regulering av næring- og industritomter. Det kan innebære å være positiv til etablering av gründerhus, bygge ut infrastruktur som bedre internett.
Vi vil ha økt skattefradrag for å fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomheter. Innføre en ordning med investor- og gründervisum for å trekke kapital og innovasjonskraft til Norge.
Vi kjemper for reduksjon i skatter og avgifter, som for eksempel lavere selskapsskatt, null eiendomsskatt og lavere gebyrer på saksbehandling. Eller arbeider vi også for å slanke byråkratiet i kommunene og fylkeskommunene. FrP vil gjøre noe med opsjonsbeskatningen og gjøre søkeprosesser for de forskjellige støtteordningene enklere. Det skal ikke være slik at profesjonaliteten i søknadsskriving avgjør om man får støtte eller ikke.
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Redusere eiendomsskatten og fjerne/forenkle byråkrati.
Terningkast: 5
Kommentar fra Rytman: Her skulle jeg naturlig nok ønske at jeg kunne gi terningkast 6, men det var dessverre ikke mulig. Ut fra SMB Norges program så leverer de imidlertid godt på de aller fleste punkter, ikke minst når det gjelder bedriftenes rettssikkerhet som vi har fokusert mye på det siste året. De har også i større grad enn mange andre vært tydelige på hva de ønsker å få til lokalt. Det trekker også opp.
Svar fra Høyre
Høyre svarte ikke på spørsmål 1.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
Ja, det er Høyre enig i, og vi mener ikke dette skal ha en betydning i anbudsprosesser.
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Vi sier i vårt program at vi ønsker et bedre samarbeid mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene for å sette dem i stand til å nå ut til flere elever.
God rådgivning har stor betydning for mange elevers motivasjon, trivsel og ønske om å fullføre et utdanningsløp. Undersøkelser viser imidlertid at fire av ti rådgivere på ungdomstrinnet ikke har anbefalt kompetanse for oppgaven.
Mange skoler klarer heller ikke å gi tilstrekkelig sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesveiledende rådgivning. Høyre ønsker derfor å heve kompetansen blant dagens rådgivere, gjennom etter- og videreutdannelse, for å sette rådgivningstjenesten bedre i stand til å hjelpe ungdom til å ta gode utdannelses- og yrkesvalg.
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Høyre i regjering prioriterer tiltak for å skaffe flere elever læreplass og styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Vi har økt lærlingtilskuddet med totalt 20 000 kr per kontrakt siden regjeringen tiltrådte i oktober 2013. Vi har også økt rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov, slik at alle som søker skal få tilskudd.
Vi har innført en merkeordning for lærebedrifter. Ordningen skal informere om hvilke bedrifter som har lærlinger, og gjøre det enklere for forbrukere å velge slike bedrifter. Staten har i flere år tatt inn for få lærlinger. Vi har lagt en strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter. I tillegg har vi strammet inn kravet om at bedrifter må ha lærlinger for å vinne offentlige anbud.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Høyre vil oppfordre alle offentlige instanser å vurdere frivillige kunngjøringer på anskaffelser under terskelverdiene. Slike kunngjøringer gir alle potensielle tilbydere tilgang til informasjon om kontrakten, kan gi økt konkurranse og bedre oversikt over markedet, og i siste instans føre til lavere pris og bedre kvalitet for det offentlige.
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
Vi er for å dele opp kontrakter der det er hensiktsmessig – både på kort sikt og på lang sikt. Det offentlige er avhengige av god konkurranse og flere tilbydere, og må derfor ikke undergrave markedet gjennom uhensiktsmessig store kontrakter som bare noen svært få aktører kan levere på. Regjeringen har i denne sammenheng varslet en todelt utredning av de markedsmessige konsekvensene av store offentlige anskaffelser og oppdragsgivernes etterlevelse av regelverkets «del opp eller begrunn-prinsipp», for utvalgte områder der vi vet at det er utfordringer med store kontrakter.
7) Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Ja, vi ønsker at offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og miljøvennlige løsninger, gjennom for eksempel anbudskrav og utviklingskontrakter.
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Høyre prioriterer samferdsel fordi bedre og tryggere veier er viktig for folk, og for næringslivet. Et effektivt transportnett er viktig for at folk skal kunne bo og arbeide der de ønsker. Et effektivt kollektivtilbud er viktig for at folk skal ønske å sette fra seg bilen oftere.
Samtidig må vi ta grep for å møte klimaendringene. Da må vi ha flere grønne kjøretøy, og nye og bedre veier som får ned utslippene. Vi trenger mer nullutslippsteknologi i den norske bilparken, og satsing på fylkesveinettet, som gir veier med bedre sikkerhet og lavere utslipp.
Samferdselsbudsjettet er økt med over 75 prosent etter at Høyre kom i regjering. Blå regjering har snudd forfall til fornyelse på de store veiene i hele landet, og vi har sørget for den mest ambisiøse byggeperioden for jernbanen siden 1962. Da vi tok over i 2013 startet tidenes storbysatsing med til å ruste opp kollektiv-transporten.
Bevilgningene til kollektiv, sykkel og gange i storbyene er mer enn femdoblet siden vår regjering tok over. Men vi har fremdeles jobb igjen å gjøre. Derfor er det viktig å fortsette å prioritere samferdsel, og fornye transportsektoren ved å jobbe smartere og ta i bruk nye og bedre løsninger.
9) Vil partiet legge til rette for parkering for næringslivet i byer og tettsteder?
Høyre mener det viktigste for trivelige og levende sentrum er flere mennesker, ikke færre parkeringsplasser. Høyre ønsker i likhet med de andre partiene en grønnere by, men i motsetning til noen av våre motstandere mener vi den skal ha plass til alle. Også de som av ulike årsaker trenger bil. Vi ønsker en politikk for by-sentrum som bidrar til å skape mer liv og spiller på lag med de næringsdrivende.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Høyre mener eiendomsskatt er en lokal beslutning og at de som ikke innfører eiendomsskatt ikke skal straffes økonomisk av staten.
Høyres erfaring er at våre lokalpolitikere er restriktive med å ta i bruk eiendomsskatt. Det bekrefter ferske SSB-tall fra i sommer. Tallene var krystallklare: Høyre-ordførere krever inn minst eiendomsskatt per innbygger.
Dette viser at Høyre-styrte kommuner er villige til å prioritere og drive mest mulig effektivt, uten å kreve inn eiendomsskatt.
Med Høyre i regjering har eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger allerede blitt redusert fra 7 promille til 5 promille, med virkning fra 2020. Neste år reduseres den maksimale satsen i eiendomsskatten kommunene kan skrive ut igjen, ned til 4 promille. Dette får virkning fra 2021.
Eiendomsskatten på verker og bruk, ofte kalt «maskinskatten» ble fjernet i 2018, og fra og med 2019 er maksimal sats for boliger og fritidsboliger redusert fra sju til fem promille. I regjeringserklæringen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre er det enighet om å redusere denne ytterligere til fire promille.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Høyre mener eiendomsskatt er en lokal beslutning og at de som ikke innfører eiendomsskatt ikke skal straffes økonomisk av staten.Generelt ønsker vi å ha moderate lettelser i det samlede skatte- og avgiftsnivået og sikre et bredt skattegrunnlag der alle med skatteevne bidrar. Vi vil at skattesystemet skal legge til rette for verdiskaping, nye jobber, sosial mobilitet og et mer miljøvennlig samfunn.
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Høyre diskuterte dette forslaget med SMB Norge under Arendalsuka, og dette er ikke noe Høyre har i dagens program. Vi syns imidlertid forslaget er interessant og diskuterer det gjerne ytterligere. Vi snakker gjerne med alle som har innspill til hvordan vi kan sikre et skattesystem som skal legge til rette for verdiskaping, nye jobber, sosial mobilitet og et mer miljøvennlig samfunn.
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Et omfattende skjemavelde og en krevende rapporteringsplikt er en stor belastning for Norges bedrifter. Vi ønsker at bedrifter skal kunne bruke tiden sin på det som faktisk skaper verdi og arbeidsplasser.
Derfor fortsetter Høyre i regjeringsarbeidet med forenklinger for næringslivet. Vårt mål i Granavoldenplattformen er at bedriftene skal oppleve netto innsparinger som følge av forenklingsarbeidet.
I perioden 2011–2017 er næringslivets årlige kostnader kuttet med 15 milliarder kroner gjennom å forenkle rapportering, lover og regler. For 2018 viser foreløpige beregninger at forenklinger utgjør 2 mrd. kroner i besparelser.
Blant de viktigste forenklingstiltakene vi har gjennomført for SMB, er
- Elektronisk rapportering:Over 95 prosent av de mest brukte skjemaene som bedriftene må fylle ut, er nå digitale.
- Forenklinger i aksjeloven:åpnet for økt bruk av digitale løsninger, inkludert elektronisk signatur og elektronisk oppbevaring av dokumentasjon
- Forenklinger i regnskapsloven mv.:Forenklingene innebærer bl.a. at små foretak ikke lenger har plikt til å utarbeide årsberetning og at enkelte små regnskapspliktige kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekke seg nyetablering av gründere og SMB?
I regjeringen har Høyre akkurat lansert en egen SMB-strategi, hvor vi er opptatt av å finne gode tiltak og rammevilkår for ryggraden av norsk næringsliv, små og mellomstore bedrifter. Med strategien ønsker regjeringen å 3 sette en tydelig kurs for innsatsen overfor små og mellomstore bedrifter. Målet er at små og mellomstore bedrifter skal bidra best mulig til den samlede verdiskapingen i norsk økonomi.
I strategien har vi prioritert å se nærmere på små og mellomstore bedrifter innenfor følgende områder:
- en enklere hverdag
- god tilgang til kunder
- økt innovasjonsevne
- god nok tilgang til kompetanse og kapital
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Små og mellomstore bedrifter er livsnerven i lokalsamfunnene og arbeidsplassene til folk. Den daglige innsatsen til disse bedriftene bidrar til det velferdssamfunnet vi ser rundt oss. En av kommunenes viktigste oppgaver er å sørge for at det er lett å starte bedrift og skape arbeidsplasser lokalt.
Vi mener bedriftene trenger nasjonale og kommunale politikere som sier ja til næringslivet – til mineralnæringen, ja til EØS, ja til mer vannkraft, ja til oppdrett, ja til nye veier i distriktene, og ja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Om man sier nei til dette, sier man også nei til nye jobber og bedrifter i distriktene.
Høyre vil ha kommuner som samarbeider med næringslivet, og sier ja til de som vil skape flere jobber i lokalsamfunnet.
Terningkast: 5
Kommentar fra Rytman: Etter at vi til slutt fikk svarene fra Høyre så viste de seg å være meget gode. De viser god forståelse for hverdagsnæringslivets utfordringer. Vi har også erfart at lokalpolitikere fra Høyre er lydhøre når det kommer til næringslivets behov. De når likevel ikke helt opp fordi de ikke klarer å være mer konkrete på lokale løsninger.
Svar fra Senterpartiet
1) Hva vil partiet gjøre for å styrkerettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Vi ønsker å gi mer ressurser til domstolene og sørge for at det ikke blir lange avstander til nærmeste tingrett. Dette handler bl.a. om retten til rettergang innen rimelig tid. Lang saksbehandlingstid i domstolene kan bety større kostnader for de næringsdrivende, og det er viktig at domstolene er i stand til å behandle sakene raskt. Sp vil beholde en desentralisert domstolstruktur, som blant annet bidrar til å holde kostnader og reisetid nede når private og næringsdrivende trenger å få avklart saken sin i domstolen.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
Ja, vi er enige i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp. Tilbydere i en anbudsprosess må følge prinsippet om organisasjonsfrihet. Hvorvidt de ansatte er organisert eller ikke kan ikke vektlegges ut fra samme prinsipp. Den norske arbeidslivsmodellen er tuftet på høy organisasjonsgrad. Senterpartiet mener stadig lavere organisasjonsgrad i flere bransjer er negativt. Senterpartiet står for balanserte løsninger som ivaretar både arbeidsgivers og arbeidstakers behov. For å gjennomføre dette må det være et overordnet lovverk som støtter opp under faste ansettelser og en heltidskultur i arbeidslivet.
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Ja, det er behov for å videreutvikle de partnerskapsmodellene som allerede finnes og utvikle tettere samarbeid mellom disse instansene for å koordinere informasjon og rådgivningen til ungdommer og unge arbeidssøkende. Senterpartiet mener det er behov for å øke tilgjengeligheten og koordinere informasjonen bedre, spesielt med tanke på å oppfylle målsetningen om livslang læring der større deler av befolkningen vil ha behov for karriereveiledning framover. Senterpartiet mener slike partnerskap vil kunne initiere og organisere hospitering i bedrifter, organisere kurs og etterutdanningstilbud osv. Siden geografi, næringsstruktur og variasjon i utdanningstilbud, er det nødvendig å utvikle samarbeidet med utgangspunkt i lokale og regionale behov.
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Senterpartiet mener det er viktig å få til et tettere samarbeid mellom skolen og de enkelte bedriftene, både i oppfølgingen av den enkelte lærling og lærebedrift, men også i rekrutteringen av lærebedrifter. Vi tror økt bruk av vekslingsmodeller og hospiteringsordninger vil være positivt i så måte, samt at skolene bør ha dedikerte ressurser som bidrar til formidling og oppfølging av lærlingene og lærebedriftene. Det vil være en støtte for den enkelte lærebedrift og gi verdifull informasjon til skolene slik at utdanningene blir bedre og mer relevant. I tillegg vil Senterpartiet øke læretilskuddet. I tillegg vil Senterpartiet stille krav om minst tre lærlingplasser per 1000 innbygger i kommunen, og minst tre per 5000
innbygger i fylkeskommunen, øke lærlingtilskuddet og at det stilles krav til bedrifter ved anbudsinngåelse om at de må være lærebedrift og at de må ha lærling på oppdragsstedet.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Senterpartiet går inn for kontraktstrategier som gjør det praktisk mulig for mindre, norske leverandører i alle deler av landet å delta i anbudskonkurranser og vil at staten sammen med ulike bransjer utvikle modeller for dette.
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
Vi er for å dele opp kontraktene ved større anbud slik at mindre aktører skal ha mulighet til å delta.
7) Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Ja, vi vil vektlegge miljøgevinst sterkere generelt, og mener også bruk av lokale aktører er viktig i så måte.
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Vi vil prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet. Norge er et langstrakt land med store geografiske forskjeller. Det betyr at det er svært ulike behov, alt etter hvor i landet folk bor. Senterpartiets samferdselspolitikk skal sikre effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene. I deler av landet handler det om utvikling av kortbanenettet for effektiv flytransport eller utbygging av bredbånd, andre steder kan det være viktigere med gode kollektivtilbud, motorveier eller havner. I og rundt de største byene må først og fremst kollektivtrafikken være løsningen på befolkningsveksten.
9) Vil partiet legge til rette for parkering fornæringslivet i byer og tettsteder?
Vi er generelt opptatt av fremkommelighet for næringslivet inkludert muligheten for parkering, men dette er et spørsmål som bestemmes lokalt.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Dette må bestemmes lokalt. Senterpartiet ønsker en styrking av kommuneøkonomien som vil gjøre behovet for å innføre eiendomsskatt mindre.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Dette må bestemmes lokalt. Senterpartiet ønsker en styrking av kommuneøkonomien som vil gjøre behovet for å innføre eiendomsskatt mindre.
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Sp ønsker ikke å innføre kommunal selskapsskatt. Vi ønsker i stedet å styrke kommuneøkonomien gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet. For 2019 foreslå vi å styrke kommunal sektor med 4,4 mrd kroner utover regjeringens forslag.
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Senterpartiet vil ha en omfattende tillitsreform i offentlig forvaltning som bl.a. skal gi forenklingsgevinst for bedriftene. Vi vil bl.a. arbeide for forenkling av lover, forskrifter og skjema, forenkle kontroll- og rapporteringssystemene i det offentlige slik at flere ressurser kan brukes til tjenesteproduksjon, styrke arbeidet med å samordne statlige innsigelser og sette klare tidsfrister og begrensninger for å unngå unødige forsinkelser i planprosesser. Senterpartiet vil arbeide for at kravene som stilles til næringslivet er gjennomførbare også for små og mellomstore bedrifter.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekkeseg nyetablering av gründere og SMB?
Senterpartiet vil redusere byråkratiet særlig for små bedrifter. Vi vil forenkle systemet for skattlegging av enkeltpersonforetak og forenkle skattefunnordningen og tilpasse den bedre til enkeltpersonforetak, slik at den blir reelt nøytral når det gjelder selskapsform. Vi vil bedre de sosiale ordningene for selvstendig næringsdrivende, særlig ved sykdom og fødsel og styrke ordningene som støtter gründerne gjennom i den kritiske etableringsfasen.
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Senterpartiets mange folkevalgte i kommuner og fylker vil alltid være positivt innstilt til næringslivet når politikk og planer skal utformes. Vi vil bruke offentlige innkjøp til å støtte lokalt næringsliv. Senterpartiet vil også at kommuner og fylker legger til rette for innovasjon og entreprenørskap i hele skoleløpet og vi mener også at Innovasjon Norge i større grad må innrettes mot små og mellomstore bedrifter.
Terningkast: 4
Kommentar fra Rytman: Senterpartiet svarer godt på mange av spørsmålene våre, men på spørsmålet om offentlige anbud så er de ikke helt på nett med medlemmene våre. Vi har mange små medlemsbedrifter hvor de få ansatte ikke er organisert, og vi mener at også disse må kunne delta i offentlige anbudsprosesser. Det er Senterpartiet imot, noe som trekker ned i denne sammenhengen.
Svar fra Venstre
1) Hva vil partiet gjøre for å styrkerettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Venstre forstår at mange små og mellomstore bedrifter kan føle seg som den svakere part i møte med kommunen og fylkeskommunen i rettslige oppgjør. Det er et ufravikelig prinsipp for oss at alle skal ha tilgang på rettshjelp og at prosesser rundt offentlige anbud føres med størst mulig åpenhet og transparens. Det jobber vi for på i kommuner og fylkeskommuner rundt omkring i landet.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
Organisasjonsfriheten er og forblir ukrenkelig. Det er en frihet både til å organisere seg og fra å organisere seg. Venstre mener organisasjonsgraden ikke bør ha noe å si for offentlige anbudsprosesser.
Venstre er opptatt av at både bedrifter og arbeidstakere organiserer seg. Samtidig erkjenner vi at mange ikke er, og heller ikke ønsker å være fagorganisert. Også disse arbeidstakerne bør ha sterke rettigheter, og derfor har Venstre alltid kjempet for og fått gjennomslag for universelle ordninger – med Folketrygda som det fremste eksempelet.
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Vi ønsker klart sterkere bånd mellom skole, Nav og karriereveiledningssenter, men også med lokalt næringsliv. Det er kanskje vel så viktig. Dette kan skje ved at Nav-reformen får gå videre og Nav-ansatte får mer tid til arbeidsformidling ved å bruke mindre til på velferdsforvaltningen. Venstre har også tatt til orde for å styrke rådgivertjenesten på skoler og til å utvikle mentorprogram der foreldre i lokalmiljøet bruker sin kompetanse for å hjelpe ungdommen i sitt nærmiljø med å ta riktige yrkesvalg.
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Vi har foreslått tre virkemidler for å øke antallet lærebedrifter og antall lærlingeplasser. For det første ønsker vi unntak i arbeidsgiveravgiften for lærlinger. I tillegg ønsker vi å øke lærlingtilskuddet. Vi ønsker også at det skal stilles krav til bruk av lærlinger i offentlige anbud, og sist men ikke minst at det skal bli flere lærlingeplasser i staten, kommunen og fylkeskommunen.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Vi har tro på frivillig kunngjøring som et virkemiddel for å sikre bedre konkurranse rundt offentlige anbud. Samtidig har vi tatt til order for å dele opp kontrakter ved større anbud sli at det gir små og mellomstore bedrifter større anledning til å delta. Vi har også fremmet forslag om at staten skal sette seg egne målsetninger for hvor mange offentlige anbud som skal tilfalle små- og mellomstore bedrifter.
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
Ja, dette støtter vi der det bidrar til at flere små- og mellomstore bedrifter kan delta i anbudsrunder.
7) Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Vi opplever at det ofte finnes en miljøgevinst ved å bruke lokale aktører, og er opptatt av å stille høye miljøkrav til alle offentlige anbud. Det skal også komme lokale aktører til gode, all den tid de kan vise til at sine tjenester har en større miljøgevinst enn andre konkurrenters tjenester.
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Vi tenker nasjonalt rundt samferdsel og infrastruktur. Derfor setter vi ikke by og land opp mot hverandre. Vi prioriterer kollektivsatsing over veisatsing, der det er mulig. Vi har akkurat sikret et historisk kollektivløft for by og land som vil føre til raskere utbygging av tog-, bane- og busstilbudet. I tillegg er avtalen et bidrag til bedre luftkvalitet i byene og lavere klimagassutslipp. Vi løfter også kollektivtilbudet i distriktene, og prioriterer utbygging og utbedring av veiene der det er nødvendig. Vi ønsker gul midtstripe flere steder og mener det er vel så viktig å satse på vedlikehold og oppgradering av veiene mange steder, som det å bygge helt nytt.
9) Vil partiet legge til rette for parkering fornæringslivet i byer og tettsteder?
Venstre mener de lokale politikerne er best rustet til å ta avgjørelser om parkeringspolitikk i sine kommuner. Samtidig står vi fast ved at biltrafikken bør ned i en del byområder, og lokalpolitikerne må forholde seg til satte nasjonale mål. Hovedsatsingen vår er på kollektivtilbud som skal gi et alternativ til personbiltrafikk. Færre privatbiler på veien gir bedre plass til næringslivet som i en del tilfeller er avhengige av bilen. Venstre er for øvrig opptatt av å tilrettelegge for at næringslivet kan bruke alternativ til bilen, der det er mulig.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Vi mener dette er et spørsmål som best avgjøres lokalt og har derfor ikke noe nasjonalt synspunkt.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Vi mener dette også skal være opp til kommunene selv, men i blant annet Oslo har vi lokalt gått mot eiendomsskatt på næringseiendommer.
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Vi er opptatt av å ha en selskapsskatt som ligger på nivå med våre sammenlignbare naboland, og at den ikke svekker norsk konkurransekraft.
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Vil vil gjøre mva-rapportering enklere, og heve beløpsgrensen for rett til årlig oppgaveplikt. I tillegg vil vi se på muligheten til å samordne regnskaps- og skatterapportering.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekkeseg nyetablering av gründere og SMB?
Vi var initiativtakeren til opsjonsbeskatningsordningen og ønsker å utbedre denne slik at den favner flere bedrifter. I tillegg vil vi utvide KapitalFUNN-ordningen som vi også stod bak. Ordningen skal bli større slik at flere vil investere i gründerbedrifter. Vi vil også endre innbetaling av skatter og sosiale avgifter fra forskuddsvis til etterskuddsvis innbetaling. Videre vil vi også innføre fritak for arbeidsgiveravgift i tre år for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte. Samtidig har vi kjempet inn bedre sosiale rettigheter for gründeres tilgang til pensjonssparing, sykepenger, pleiepenger og dagpenger ved oppstart av ny bedrift. Dette arbeidet må gå videre slik at det blir tryggere å starte for seg selv.
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Dette varierer fra kommune til kommune og fylke til fylke. Det viktigste vi vil gjøre for små- og mellomstore bedrifter på disse styringsnivåene er å la dem ta del i flere anbudsprosesser på en måte som er enkel og forutsigbar. Vi mener små- og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk verdiskaping og vil derfor gi dem bedre vilkår til å konkurrere om offentlige anskaffelser.
Terningkast: 4
Kommentar fra Rytman: Venstre er nok det partiet som historisk sett har vært SMBenes beste venn. På Stortinget må jeg ærlig innrømme at de er i en klasse for seg med utrolig mye bra SMB og gründerpolitikk. Men når vi summerer svarene ut fra SMB Norges program så ender vi likevel bare på terningkast 4. Også Venstre ser ut til å glemme at dette er et lokalvalg hvor fokus bør ligge på lokale løsninger.
Svar fra SV
1) Hva vil partiet gjøre for å styrke rettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Vi er opptatt av å styrke rettssikkerheten til alle i Norge, også næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
At mange organiserer seg er veldig viktig for at vi fortsatt skal kunne ha et trygt arbeidsliv i Norge, og vi jobber for å øke organiseringsgraden.
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Ungdom tar et viktig valg for resten av livet når de velger videregående opplæring. Selv om det er kostbart når elever bytter utdanningsprogram, koster det den enkelte elev og samfunnet langt mer at så mange ungdommer ender opp uten fagbrev eller studiekompetanse. SV vil derfor bruke mer ressurser på god rådgivning, oppfølging og bedre muligheter for å ta eksamener som mangler for å få studiekompetanse. Det må tas høyde for at mange elever trenger litt ekstra tid på å fullføre sitt løp, eller alternative veier til kompetanse. Den kommunale og fylkeskommunale rådgivningstjenesten må samordnes bedre.
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Ja, vi vil blant annet heve lærlingtilskuddet, slik at det bedre gjenspeiler utgiftene ved å ha lærling, samtidig som vi vil lovfeste retten til lærlingplass. Vi vil også innføre krav om minst 10% lærlinger i bedrifter kommunene handler med, ved å innføre kravene fra Oslomodellen for et seriøst arbeidsliv over hele landet. Innslagspunktet for lærlingkravet vil være 1,75 mill. kroner og 3 måneders kontraktsvarighet.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Vi vil gjøre det lettere å støtte seriøse små og mellomstore bedrifter ved at det offentlige dele opp kontrakten i anbudsutlysningen slik at bedriftene kan konkurrere direkte fremfor å bli underlagt en hovedentreprenør. Når kontraktene blir for store og omfattende, stenges norske bedrifter ute, og døren åpnes for mer innleie og flere kontraktører, noe som er uheldig.
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
For
7) Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Vi vil vektlegge miljøhensyn mer i anbudssaker, og vi foreslo i vår at miljøhensyn skal vektes 50% i vurderingen av anbud. Da vil alle miljøgevinster få større vekt.
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Vi vil flytte penger fra unødvendige motorveiprosjekter til trygge rassikre veier med gul midtstripe over hele landet, togutbygging og gjøre det lettere å reise miljøvennlig. Vi vil også stramme til dagens føringer for ferjeanbud, slik at standarden blir at det offentlige kjøper nullutslippsferjer og nullutslippshurtigbåter.
9) Vil partiet legge til rette for parkering for næringslivet i byer og tettsteder?
Skal vi klare å stoppe de farlige klimaendringene, må vi også redusere utslipp fra bilparken vår og legge bedre til rette for alternative reisemåter. Derfor vil vi redusere parkeringsmulighetene i byer og tettsteder, for å skape triveligere bymiljøer, med god plass til gange, sykkel og kollektivtransport og mer grønt i byene. Samtidig må det bli lettere å kunne reise med bil til innfartsparkering, slik at kollektivreiser blir et reelt alternativ for folk som bor utenfor byene.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Ja, det er et viktig verktøy for å styrke velferden og sikre et samfunn med små forskjeller. Et slikt samfunn er også bra for næringslivet.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Ja, det er et viktig verktøy for å styrke velferden og sikre et samfunn med små forskjeller. Et slikt samfunn er også bra for næringslivet.
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Vi er nok i utgangspunktet skeptiske til å endre dagens ordning, men vi vil heller øke tilskuddene til de regionale utviklingsmidlene, som vil bety mye for næringslivet i mange kommuner.
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Vi vil blant annet opprette dialogforum i hver kommune med næringslivet, for å få innspill om hva som fungerer og ikke i næringspolitikken i dag. Med tett kontakt mellom bedriftene i lokalsamfunnet og de folkevalgte, er det lettere for politikerne å justere kurs basert på innspill.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekke seg nyetablering av gründere og SMB?
Vi har en bred næringspolitikk som jobber for å støtte bedre opp om næringslivet fra bedrifter som er på idestadiet til vellykkede vekstbedrifter som mangler kapital til å vokse seg større. Vi vil styrke støtteapparatet og presåkornfond i starten, men også ta større grep i norsk økonomi for å vri kapital fra oljenæring og eiendomsinvesteringer og over i annet næringsliv, for å rigge oss bedre for det store grønne skiftet som vi vet vi må igjennom.
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Styrke de regionale utviklingsmidlene, som har fått massive kutt fra regjeringen de siste årene.
Terningkast: 3
Kommentar fra Rytman: SV har opp igjennom årene hatt noen gode tanker og ideer rundt gründervirksomhet, og har flere sentrale politikere som vet hva det innebærer å starte egen bedrift. Men opp mot vårt program så faller de litt igjennom på en del av spørsmålene. De har heller ikke fokusert så mye på det lokale aspektet i svarene sine. Vi var ute etter konkrete forslag som vil gjøre det lettere for det lokale næringslivet ute i kommunene.
Svar fra KrF
1) Hva vil partiet gjøre for å styrke rettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Dette er et veldig åpent spørsmål som det er vanskelig å fange opp hva det virkelig spørres om. Norge er en velutviklet rettstat, og KrF legger til grunn at næringsdrivende har en sterk rettsikkerhet i Norge. Er det likevel konkrete sider ved dagens praksis som oppleves urimelig er ikke KrF fremmed fra å se på dette.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
KrF mener organisasjonsfriheten er en grunnleggende rettighet, samtidig som KrF mener det er en konkurransefordel for Norge med et likestilt og inkluderende arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. KrF er opptatt av et ryddig arbeidsliv og mener trepartssamarbeidet er viktig, samtidig kan man verken tvinge noen til å bli medlem, eller aktivt forhindre dette. KrF mener at det offentlige gjennom sine anskaffelser må gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv gjennom å kjøpe varer og tjenester fra aktører som driver seriøst og uavhengig av organisasjonsgrad skal det ikke være et konkurransefortrinn å presse ned arbeidstakeres rettigheter eller bedrive sosial dumping.
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Frafall fra videregående opplæring og utenforskap fra arbeidslivet er en av de største utfordringene Norge står ovenfor. Dette handler både om å ta mennesker på alvor, men også å sikre bærekraften i velferdssamfunnet. Vi trenger bedre rådgivning, mer opplæring og økt tilgang på arbeidstrening for de som trenger det. På samme tid må også bedriftene ta sin del av ansvaret ved å gi muligheter til mennesker med hull i CVen og andre utfordringer. Dette er et felles ansvar mellom det offentlige og det private.
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Lærlinger er fremtidens fagarbeider og både offentlig virksomhet og private næringsliv har et felles ansvar for å tilby tilstrekkelige antall læreplasser. Hvert år står om lag 8 000 søkere uten lærlingplass. KrF mener at for å være med i offentlige anbud, skal det skal være krav om enten å ha lærlinger i bedriften eller at bedriften kan godtgjøre tilstrekkelig innsats for å skaffe dette. Dette vil gi et fortrinn til bedrifter som aktivt jobber med å rekruttere og utdanne lærlinger.
KrF mener også at det må stilles krav til fylkeskommunene om årlig kartlegging av behovet for lærlinger for å sikre riktig dimensjonering av studietilbudet.Siden 2013 har de fire partiene som sitter i regjeringenøkt lærlingtilskuddet med hele 21.000 kroner per kontrakt. Dette har vært viktig for å skaffe flere læringsplasser, og KrF mener vi må fortsette å gjøre det enklere å ta inn lærlinger gjennom mer attraktive vilkår.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
KrF er positiv til endringer som gjør at lokale bedrifter og små og mellomstore bedrifter i større grad får muligheten til å ta del i anbudene. Dette gir bedre tilbud, økt konkurranse og større mangfold.
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
KrF mener det er viktig at kontraktene ikke blir så store at dette ekskluderer mindre aktører fra å ta del i anbudene. Dette vil gi mindre konkurranse og dårligere tilbud på sikt. KrF er derfor positiv til å dele opp anbudene, men det vil variere fra anbud til anbud hva som er hensiktsmessig for alle prater.
7) Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
KrF mener det er viktig både å vektlegge miljøgevinstene og bruke lokal aktører. I mange tilfeller kan det mest miljøvennlige være å bruke lokale aktører, og det bør vektlegges.
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
KrF vil prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet. Storbyene og distriktene har ulike utfordringer og behøver ulike løsninger, men både innbyggere og næringsliv har behov for en god infrastruktur over hele landet.
9) Vil partiet legge til rette for parkering for næringslivet i byer og tettsteder?
Ja.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Ja
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Ja
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Det har ikke vært diskutert noen endringer i fordelingen mellom stat og kommunen på selskapsskatten, så dette er en problemstilling som ikke har vært diskutert i partiet. Når det er sagt, så har KrF alltid vært opptatt av at lokal verdiskapning skal bety at noe av verdiene tilfaller kommunene. Om det har vært havbruksfond, kraftverkbeskatning eller lignende, så har KrF hele tiden ment at lokalsamfunnet må få ta del i verdiene og ikke bare staten.
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Raskere saksbehandlings betyr at det må kuttes i unødig byråkrati og at saksbehandlingen må gå mer effektivt. KrF og regjeringen har også satt i gang et betydelig forenklings- og digitaliseringsarbeid som vil lette byrdene på næringslivet, bla gjennom at hensynet til næringsutvikling skal tillegges mer vekt i gjennomføringen av forenklingstiltak.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekke seg nyetablering av gründere og SMB?
KrF det er viktig at kommunen til tilbyr rådgivning om hvilke muligheter som ligger i næringsfond, legger til rette for areal og næringsbygg, kutter unødig byråkrati og gi muligheter til å delta i lokale anbudsrunder.
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Dette vil variere fra kommune til kommune, da kommune-Norge er veldig forskjellig. KrF mener likevel det aller viktigste er å gi rom for lokale og mindre aktører i anbudskonkurranser.
Terningkast 4
Kommentar fra Rytman: Etter at de skiftet partileder og gikk inn i regjering så har vi faktisk sett en positiv utvikling i Krf når det gjelder fokus på SMBenes betydning og deres rolle som de viktigste lokale jobb- og velferdsskaperne. Det skal de ha ros for. De svarte ganske bra for seg på spørsmålene våre, men når de er så tydelige på at de er for eiendomsskatt også på næringseiendom så trekker det åpenbart ned. Der er de helt på kant med våre medlemmer. Men utenom det så er jeg faktisk godt fornøyd med svarene fra Krf.
Svar fra MDG
1) Hva vil partiet gjøre for å styrke rettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Vi mener at rapporterings og skattereglene må forenkles for små bedrifter, samt gjøre det enklere for de å delta i offentlige anbud. Dette vil forhåpentligvis begrense noe av utfordringene flere spesielt små bedrifter har i møte med regelverket.
2) Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
Ja til det første, nei til det andre.
3) Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Vi ønsker å legge mer til rette for at skole, bedrifter og nærmiljø tilbyr opplæring som ivaretar lokale ressurser og tradisjoner, og det lokale næringslivets etterspørsel. Detaljene i hvordan det skal gjennomføres vil nødvendigvis variere ut i fra de ulike fagretningene, lokale forhold etc.
4) Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Vi ønsker å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, og har foreslått på stortinget å øke lærlingtilskuddet med 10 000 pr lærling. I tillegg vil vi stille strengere krav i offentlige anbud om bruk av lærlinger.
5) Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Det er åpenbart et problem når anbudsprosesser er utformet slik at bare store bedrifter har mulighet til å delta. Vi ønsker derfor å sikre at offentlige anbud utformes slik at også små bedrifter har mulighet til å delta.
6) Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
Vi har ingen nasjonale vedtak, så det er opp til de lokale listene å avgjøre hvordan de stiller seg. Det sagt vil det ofte være hensiktsmessig å gjøre nettopp det.
Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Ja.
8) Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Mulig jeg misforstod spørsmålet, men vi legger opp til begge deler, med hovedvekt på kollektiv, jernbane, marin infrastruktur og sikring av infrastrukturen i by og distrikt mot flom, ras etc.
9) Vil partiet legge til rette for parkering for næringslivet i byer og tettsteder?
Dette vil variere fra by til by og tettsted til tettsted. Parkering må ses i sammenheng med resten av byutviklingen. Det er ikke gitt at parkeringsplasser er den beste bruken av plassen for næringslivet, og mange bedrifter kan nyte godt av at kunder får bedre fremkommelighet for gående, sykkel gange og kollektivtrafikk. Det sagt skal vi selvsagt sikre handicapparkering der det er nødvendig, og
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Vi har ingen nasjonal politikk på eiendomsskatt, så det er opp til de lokale listene. Våre lokalpolitikere er for eiendomsskatt i noen kommuner, og mot i andre. Det avhenger av lokale forhold.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Vi har ingen nasjonal politikk på eiendomsskatt, så det er opp til de lokale listene.
11) Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Vi har ikke tatt stilling til dette enda.
12) Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Vi mener at rapporterings og skattereglene må forenkles for små bedrifter, noe som bør redusere saksbehandlingstiden.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekke seg nyetablering av gründere og SMB?
Vi er helt avhengige av gründer og SMB i det grønne skiftet. Den store utfordringen er som regel å oppskalere alle de gode ideene som gründere i Norge kommer opp med. Vi vil flytte dagens omfattende fordeler fra petroleumsindustrien til nye grønne næringer, og legge til rette for skaperglede, gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling. I alternativt budsjett setter vi av 100 millioner til å opprette Bionova, for å systematisere
innovasjonen og øke kommersialiseringer av biobasert verdiskapning. Eksempler på tiltak som Bionova kan støtte er kommersialisering av alternative proteinkilder til soya i dyrefor.
14) Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Forenkle regelverket/skattereglene for småbedrifter, og satse knallhardt på en grønn omstilling som vil sikre lokal etterspørsel og gjøre at norske små og mellomstore bedrifter vil få muligheten til å bli verdensledende tidlig på bærekraftige løsninger.
Terningkast: 3
Kommentar fra Rytman: På Stortinget har MDG har mye fokus på ny teknologi som driver for overgangen til en fossilfri økonomi. Det fokuset har åpenbart en gründervennlighet i seg, noe vi liker. Men mange av våre medlemmer opplever nok deres sterke fokus på miljø som problematisk, ikke minst når det kommer til deres syn på biler og tilgjengelighet i de store byene for håndverkere med flere. Det viser en viss mangel på forståelse for hvordan hverdagen til norske bedriftseiere ser ut og det trekker åpenbart noe ned.
Svar fra Liberalistene
1)Hva vil partiet gjøre for å styrkerettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Liberalistene vil styrke klagemulighetene. At avslag fra saksbehandlere eller uenighet med tilsynsmyndighetene må få rettmessig behandling. Eiendomsretten må styrkes.
2)Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
Ja. Anbudsrunder skal ha fokus på hvem som kan tilby best tjeneste for forbruker. Da er det uvesentlig om tilbyder av tjeneste er privat eller offentlig.
3)Vil partiet styrke samarbeidet mellområdgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
Rådgivere, Nav og karriereveiledere bør opprette en felles «kunnskapsbank». I dag er kunnskap sprikende i alle ledd. En database hvor man samler kommunens og fylkets tilbydere av kunnskap og tjenester som har betydning for veiledningen er avgjørende.
4)Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
Først og fremst ved å fjerne tungrodd byråkrati. Ellers legge til rette for tettere samarbeid mellom næring og studieretninger.
Andre tiltak kan være å la skoler ta i bruk maskinparker som bedrifter skifter ut, for å sørge for at skoler har bedre maskinparker enn i dag. Høye kostnader i enkelte yrkesfag, er hinder i dag, for at yrkesfag blir opprettholdt.
5)Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
I større grad. Fokus bør ligge på hvem som best kan levere tjenesten som etterspørres, ikke hvem som er best til å manøvrere et rigid og byråkratisk system.
6)Er partiet for eller imot ådele opp kontrakten ved større anbud?
Vi er positive da slike større utlysninger ofte resulterer i unødvendig kostbare løsninger og holder mange kompetente leverandører ute.
7)Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Kommunen bør vektlegge kvalitet og effektivitet ved anskaffelser. Det er naturlig å anta at lokalkjente leverandører stiller sterkere i en så åpen anbudsrunde som mulig. Men å la mer subjektive vurderinger som det noe uklare begrepet miljø vektes utover det som er naturlig å se via høyere kostnader (som jo stort sett henger sammen med forbruk og inneffektivitet) bør ikke ha fokus.
8)Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Prioritering etter behov, ikke politisk ideologier. Det bør ikke være slik at de som opererer effektivt skal måtte subsidiere de som ikke gjør. Alle områder har sine fordeler og ulemper, som avstander, eiendomspriser etc. En må ta konsekvensen av egne valg og ikke overføre disse til skattebetalerne.
9)Vil partiet legge til rette for parkering fornæringslivet i byer og tettsteder?
Vi vil jobbe for å fjerne de stadig flere hindre som politikere har innført med tanke på fjerning av parkeringsplasser, etablering av bomringer, rushtidsavgift etc.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Nei
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Nei
11)Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Reduksjon, så mye som mulig.
12)Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Forenkle byråkrati. Fjerne unødvendige ledd. Kunnskapsbaser (database med informasjon)i kommuner og fylker. Både for brukere og saksbehandlere.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekkeseg nyetablering av gründere og SMB?
Ikke legge hinder for næring og vekst
-Fjerne unødig byråkrati
14)Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Legge forutsigbare rammebetingelser i Kommune og Fylke
-Ikke legge hinder for næring og vekst
-Opprette kunnskapsbase
Terningkast: 5
Kommentar fra Rytman: Dette er nok den største overraskelsen for meg. Både det at de som det eneste av de små partiene faktisk svarte, og dessuten at de svarer så godt for seg. Når det kommer til bedriftenes rettssikkerhet så var de tydelige på behovet for å styrke klagemulighetene i kommunene, og det er noe våre medlemmer virkelig har etterlyst. De svarte kort men godt på alle spørsmålene og det holder til en delt førsteplass her.
Svar fra Piratpartiet
1) Hva vil partiet gjøre for å styrkerettssikkerheten til næringsdrivende i kommunen og fylkeskommunen?
Den viktigste rettssikkerhetsmekanismen er åpne og transparente offentlige prosesser. Det er vår grunnverdi.
Vi ønsker også å styrke det offentliges veiledningskompetsnse, og innføre en “ombudsmannsrolle” for næringslivet.
Det er viktig at eventuelle konflikter kan løses på lavest mulig nivå, uten at man nødvendigvis må ta rettslige skritt. Mekling burde være normen.
2)Er partiet enig i at organisasjonsfriheten er et ukrenkelig prinsipp uansett om de ansatte i en privat bedrift er organisert eller ikke? Skal det ha noe å si i anbudsprosesser?
Ja. Organisasjonsfriheten er grunnlovsfestet og absolutt.
Anbudsprosessen bør være basert på andre kriterier enn hvorvidt de ansatte er organisert eller ikke.
3)Vil partiet styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i skolen, NAV og karriereveiledningssentrene? I så fall, hvordan?
NAV bør i seg selv reformeres, men både NAV og karriereveiledningssenterne OG ikke minst etablerersenterne bør inn i skolen. Helst allerede i siste året av grunnskolen.
4)Vil partiet gjøre noe for å øke antall lærebedrifter og øke antall lærlingeplasser? I så fall hvordan?
De økonomiske incentiver for lærebedrifter og lærlingene drifter bør styrkes. Fagkontoret må styrkes, og det må bli enklere å få godtatt realkompetanse som lærekandidat.
Det offentlige har selv et ansvar for å ta inn lærekandidater og lærlinger.
5)Vil dere i større eller mindre grad bruke frivillig kunngjøring og utforme konkurransegrunnlaget i anbudene på en måte som gir små og mellomstore bedrifter anledning til å delta?
Anbud bør utformes slik at man ikke ekskluderer SMB-bedrifter og lokale selskaper. Dagens system er for tungrodd, og er ikke tilpasset SMB-bedrifter.
6)Er partiet for eller imot å dele opp kontrakten ved større anbud?
Anbud bør deles opp for å gjøre SMB-bedrifter konkurransedyktige. Man bør i større grad kunne legge vekt på lokal tilhørighet også.
7)Vil partiet i større grad vektlegge miljøgevinsten ved å bruke lokale aktører?
Ja. Som nevnt tidligere vil vi åpne for å kunne vektlegge lokal tilhørighet. Miljøgevinsten er et av disse kriteriene.
8)Vil partiet prioritere samferdsel og infrastrukturløsninger over hele landet, mest i og rundt storbyene eller i distriktene?
Vi ser på infrastruktur som et fellesgode, og ønsker å tilrettelegge for å ta hele landet i bruk. Infrastruktur er en nøkkelforutsetning for en god næringsutvikling både i storbyene og i distriktene. En utbygging vil i så måte være en investering vi fremtidige arbeidsplasser og skatteinntekter.
9)Vil partiet legge til rette for parkering for næringslivet i byer og tettsteder?
Ja. Parkeringsplasser er også nødvendig infrastruktur.
10a) Ja eller nei til eiendomsskatt på private eiendommer?
Nei.
10b) Ja eller nei til eiendomsskatt på næringseiendommer?
Nei, med et unntak for kraftverk som beregnes sentralt.
Dagens system er for tilfeldig og rammer skjevt.
11)Vil partiet foreslå økning eller redusering av selskapsskatten som tilfaller kommunene?
Økning. Vi ønsker at kommunene skal få deler av selskapsskatten som et insentiv til god næringsutvikling. Det skal lønne seg å være flink.
12)Hva vil partiet gjøre for raskere saksbehandling for små og mellomstore bedrifter?
Sette fortgang i digitalisering og forenkling. Vi ønsker at offentlig forvaltning skal være en JA instans som tilrettelegger for næringslivet, ikke et hinder.
Det må stilles minst like strenge krav til offentlig forvaltning som til næringsdrivende. Dersom frister i saksbehandlingen ikke overholdes bør det få konsekvenser.
13) Hva vil partiet gjøre for å tiltrekke seg nyetablering av gründere og SMB?
Det bør gis skatteincentiver til oppstartsbedrifter utsatt skatt på arbeidende kapital og gjøres enklere å tilby opsjoner og eierandeler som kompensasjon til ansatte.
Det bør rett og slett legges opp til at ansatte tar et større eierskap i egen arbeidsplass generelt.
14)Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre for små og mellomstore bedrifter i kommunen og fylkeskommunen?
Forutsigbare rammebetingelser er det viktigste, samt åpne og ryddige offentlige prosesser.
Vi ønsker også å styrke de offentlige tilskuddsordningene og næringsfondene.
Fylkene bør også sterkere på banen. Både arbeidsmarkedet og næringslivet er regionalt. Vi støtter opprettelsen av regionale klynger i de ulike sektorene.
Terningkast 5
Kommentar fra Rytman: Piratpartiet utmerker seg på næringspolitikk for SMB-sektoren ved dette kommune – og fylkestingsvalget. Hadde det ikke vært fordi de svarer med «rikspolitiske løsninger» på spørsmål nr. 13, der vi er ute etter kommunale og fylkeskommunale løsninger, så hadde det blitt en svak sekser.
