Koronaloven – stortingets krisefullmakt

Regjeringens opprinnelige forslag fikk ikke nødvendig flertall i Stortinget. Etter forhandlinger mellom de politiske partiene på Stortinget, ble det vedtatt en mer begrenset kriselov. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd i dag, 27. mars 2020, og trer i kraft straks.

Det opprinnelige lovforslaget ville innebære at Stortinget ga regjeringen en omfattende myndighet til å vedta forskrifter de neste 6 månedene. Departementene ville fått hjemmel til å vedta forskrifter som etter alminnelige prinsipper krevde lovs form. Forslaget var en generell fullmakt som blant annet åpnet for at regjeringen kunne vedta forskrifter som fraviker gjeldende lovgivning. Stortinget kunne i ettertid endre slike vedtak med en tredjedels flertall.

Fra en generell fullmaktslov, har flertallet i Stortinget nå vedtatt en mer begrenset overføring av myndighet til regjeringen innenfor 62 spesifiserte lover, herunder for eksempel aksjeloven, revisorloven, selskapsloven, eierseksjonsloven, plan- og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, tvisteloven, burettslagloven, regnskapsloven, folketrygdloven mv.

Fullmaktsloven begrenses også i tid fra 6 måneder i det opprinnelige forslaget til én måned. Stortinget vil også med en tredjedels flertall få myndighet til å nekte sanksjonering på forhånd. Forskrift vedtatt med hjemmel i koronaloven vil tre i kraft en dag etter at Stortinget er skriftlig meddelt den nye forskriften, med mindre Stortinget opphever forskriften med nevnte en tredjedels flertall.

Selv om Stortinget begrenser det opprinnelige forslaget, vil koronaloven uansett innebære en omfattende overføring av myndighet til regjeringen. Det er lagt opp til at regjeringen vil få utvidet fullmakt innenfor de definerte lovene. Det vil derfor i tiden som kommer i stor grad være regjeringen og departementene som vil gi regler og retningslinjer selv om beslutningene i utgangspunktet krever lovs form.

Nærmere om koronaloven

Koronaloven er midlertidig. Forutsatt at den ikke forlenges av Stortinget, vil den oppheves 1 måned etter ikrafttredelsen, det vil si en måned etter 27. mars. Lovens formål er å legge til rette for forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av koronaviruset, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig. En viktig endring i forhold til regjeringens forslag er at loven ikke kommer til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling.

Selve fullmakten følger av § 2 i loven. Kongen kan i midlertidige forskrifter utfylle, supplere eller fravike spesifikke lover så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål. I dette nyhetsbrevet vil vi gjennomgå noen av de sentrale rettsområdene koronaloven er aktuell for.

Forskriftene som gis med hjemmel i koronaloven kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenkninger av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven, menneskerettsloven og Norges folkerettslige forpliktelser.

Loven innebærer som nevnt en omfattende delegering av lovgivningsmyndighet fra Stortinget til regjeringen. Selv om den er begrenset til 1 måned, må det påregnes at den forlenges avhengig av utviklingen av virusutbruddet.

I forhold til regjeringens forslag er det i koronaloven også tatt inn en egen bestemmelse om domstolskontroll. Forskrift fastsatt med hjemmel i koronaloven kan ikke innskrenke adgangen til å bringe spørsmål om vedtak truffet i medhold av forskriften for domstolene. Dette fremgår av lovens § 6 og er en ny presisering i forhold til det opprinnelige forslaget. I en slik sak kan retten prøve både lovligheten av vedtaket som er truffet og av den aktuelle forskriften. Ved prøvingen av forskriftens lovmessighet står domstolen fritt til å prøve om forskriften er omfattet av formålet i koronaloven. Formålet er svært vidt og skjønnsmessig formulert, og det skal nok en del til for at en forskrift skal anses i strid med lovens formål.

Aksjeselskaper mv

Aksjeloven, selskapsloven og regnskapsloven er omfattet av koronaloven. Det blir i tiden som kommer svært viktig å følge med på eventuelle nye forskrifter som kan innebære at disse lovene fravikes. Vi forventer at det vil bli gitt løpende informasjon om slike endringer.

Et gjennomgangstema i disse lovene er tidsfrister av ulik art, som for eksempel frister for å avholde årsmøter, generalforsamlinger og lignende, samt frist for innsendelse av regnskap. Koronaloven åpner for at regjeringen i forskrift kan utsette disse fristene.

Et annet sentralt tema i disse lovene, er krav til saksbehandlingsregler. Et vanlig krav er at saksbehandlingen skjer i fysiske møter, og at undertegning av protokoller mv skal skje skriftlig. Vi har allerede i dag regler om forenklet generalforsamling. Disse er blant annet omtalt i et tidligere nyhetsbrev fra Bing Hodneland som du kan finne her.

Koronaloven vil gi regjeringen hjemmel til å endre saksbehandlingsreglene slik at det for eksempel trolig blir tillatt med økt bruk av fjernmøteteknologi etc.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er også omfattet av koronaloven. Etter dagens plan- og bygningslovgivning er det omfattende krav om nabovarsling og planreguleringer med videre før nye bygg kan føres opp. Det er også strenge regler om bruksendring av eksisterende bygg.

Koronaloven åpner for at det i nye forskrifter kan vedtas omfattende endringer i plan- og bygningsloven innenfor koronalovens formål. Det må antas at det i forskrifts form vil gis omfattende dispensasjoner som åpner for at man kan få gjennomført bruksendringer eller oppføring av nye/midlertidig bygg raskt.

Årsmøter og generalforsamlinger for eierseksjonssameier og borettslag, styrenes kompetanse

Eierseksjonsloven og borettslagsloven er blant de lovene som er omfattet av koronaloven.

Fristen for avholdelse av årsmøter og generalforsamlinger i borettslag og eierseksjonssameier er 30. juni, og møtene skal avholdes med fysisk oppmøte. På grunn av smittefaren og anbefalinger fra helsemyndighetene, må det påregnes at det vil bli gitt forskrifter som fraviker lovens regler om møteform og frister. Inntil eventuelle forskrifter er gitt, er vår anbefaling at forberedelsene til årsmøter og generalforsamling gjennomføres som vanlig.

Les også: 7 gode grunner til å bli medlem i SMB Norge

Kartverket og tinglysing

Tinglysingsloven er omfattet av koronaloven, og loven har strenge frister for Kartverkets saksbehandling og tinglysing. Staten kan bli erstatningsansvarlig dersom noen taper prioritet ved for sen tinglysing.

I forarbeidene til koronaloven fremgår det at det vurderes å gi forskrift som gir Kartverket anledning til å stenge ned deler av driften, og man vil da måtte utvise en særlig forsiktighet knyttet til grunnbokens troverdighet dersom dette blir en realitet. Det må også påregnes forskrifter som gir unntak fra gjennomføring av oppmålingsforretninger i perioder der personer ikke kan samles og ikke kan reise. Det må også påregnes forskrifter som gir unntak fra de aktuelle saksbehandlingsfristene i matrikkelregelverket.

Arbeidsrettslige problemstillinger

Arbeidsmiljøloven er omfattet av koronaloven. Selv om det allerede er vedtatt vesentlige endringer innen arbeidsrettens område, vurderes det ytterligere behov. Det vil kunne oppstå behov for raskt å kunne mobilisere tilgjengelig arbeidskraft innen ulike sektorer. Det kan derfor være behov for midlertidige unntak fra arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, samt særlover som er omfattet. Dette er et område med kryssende interesser, der koronaloven i forarbeidene legger opp til at det bør utvises varsomhet ved eventuell bruk av forskriftshjemmelen, og at det det er viktig å lytte til innspill fra arbeidslivets organisasjoner ved fastsettelse av endrede regler.

Under utbruddet av koronaviruset vil det kunne være nødvendig å omdisponere arbeidskraft til der behovet er størst. Staten har etter statsansatteloven § 16 en viss adgang til å gjøre omdisponeringer innenfor virksomheten. Det er imidlertid usikkert om det er hjemmel for omdisponering fra én virksomhet til en annen for å midlertidig forsterke underdekning på andre sektorer. Her vil det kunne vurderes å gi midlertidige forskrifter om omdisponering.

Regler om rammer for overtid og arbeidstid vil i krisesituasjonen kunne bli for snevre for noen yrkesgrupper, for eksempel innen helsesektoren. Det er viktig at det organiserte arbeidslivet fyller sin sentrale funksjon og forhandler seg frem til løsninger der det er behov for å fravike gjeldende reguleringer for å håndtere konsekvenser av virusutbruddet. En rekke kollektive avtaler er allerede inngått for å møte utfordringer i den ekstraordinære situasjonen landet er i. Dersom arbeidslivets organisasjoner ikke finner løsninger, kan det bli aktuelt å forskriftsfeste unntak med hjemmel i koronaloven.

Som følge av virusutbruddet opplever mange selvstendige næringsdrivende og frilansere å stå helt eller delvis uten inntekt som følge av at inngåtte kontrakter og oppdrag har falt bort. Stortinget har bedt om at det skal opprettes en midlertidig inntektssikring for disse gruppene. Det vil ta noe tid å få tilrettelagt en slik ordning. Frem til en midlertidig ordning er etablert, kan det vurderes å forskuttere den midlertidige ytelsen. Det kan skje gjennom en hjemmel til å pålegge kommuner å yte sosialhjelp til disse gruppene, og at de vanlige kravene som stilles om først å bruke oppsparte midler mv., ikke skal inngå i beregning av økonomisk stønad.

Behandling av personopplysninger (GDPR)

Koronaloven inneholder ingen konkrete endringer av personopplysningsloven eller bestemmelser i den generelle personvernforordningen (GDPR).

I disse generelle lovene ligger det allerede en vid adgang til behandling av personopplysninger som er nødvendig for å bekjempe smittespredning. Samtidig er GDPR utformet slik at den i stor grad suppleres og ses i sammenheng med øvrige lov- og forskriftsbestemmelser i nasjonal rett. I Norge har vi fra før eksisterende hjemler i bl.a. smittevernloven og helseberedskapsloven.

Tvisteløsning/domstolsbehandling – tilrettelegging for fjernmøter mv

Tvisteloven og domstolloven er omfattet av koronaloven, og det vil åpne for utvidet adgang til å gi forskrifter for å sikre mulighet for opprettholdelse av en domstolsbehandling. Situasjonen pr i dag er at det ikke avvikles fysiske rettsmøter i sivile tvistesaker for verken forliksråd, tingrett, lagmannsrett eller Høyesterett. Noen større pågående saker sluttføres.

Det angis i forarbeidene til koronaloven at det kan være aktuelt å gi forskrift for å «utvide adgangen til bruk av fjernmøteløsninger, noe som vil legge til rette for at rettsmøter kan gjennomføres uten at samtlige deltakere er til stede i rettssalen». Slike ordninger kan berøre rettssikkerhetsgarantier og må vurderes nøye.

Tvisteloven og domstolloven har ikke hjemler for at rettsmøter for sluttbehandling av saken i alminnelige tvistesaker fullt ut kan avholdes som fjernmøter ved telefon- og/eller videokonferanse. Det er adgang til å gjennomføre planleggingsmøter som fjernmøte, noe som allerede skjer i stor grad, samt til å avholde fjernavhør av partner og vitner, jf tvisteloven §§ 9-4 og 21-10. For saker under reglene for småkravsprosess, det vil si saker hvor tvisten gjelder krav under kr 125.000, er det etter tvisteloven adgang til å benytte fjernmøte for hovedforhandlingen, jf tvisteloven § 10-5. Etter det vi er kjent med gjennomføres dette i svært liten grad, i stor grad på grunn av manglende videoutstyr.

Oslo Tingrett har i forrige uke hatt forsøk med hovedforhandling som videokonferanse. Bing Hodneland representerte en part i den første saken hvor en full en-dags hovedforhandling ble gjennomført som fjernmøte via Skype. Dommeren oppholdt seg hjemme, mens partene med prosessfullmektiger var på hvert sitt sted. Dette fungerte tilfredsstillende, og begge parter samtykket til avviklingen siden det ikke er hjemmel for å pålegge dette, jf tvistelovens § 13-1 tredje led.

For omfattende saker med mange vitner mv vil imidlertid avholdelse av saken som fjernmøte neppe være særlig egnet.

En betenkelighet og ulempe med utvidet adgang til avholdelse av rettsmøter som fjernmøte ved telefon- eller videokonferanse er at rettsmøtet i da i praksis vil være lukket, noe som strider mot prinsippet om at rettsmøter er offentlige og offentligheten har adgang til å overvære rettssaker, jf domstolslovens § 124.

Det er videre angitt i forarbeidene til koronaloven at man ser for seg utvidet adgang til skriftlig saksbehandling i enkelte saker. Vi forutsetter at dette gjelder mindre saker uten avgjørende vitneførsel, slik at man ikke bryter med det grunnleggende prinsipp i tvisteloven om muntlighet i rettspleien jf tvisteloven § 11-1.

Det er videre aktuelt med forskriftsendringer innenfor straffeprosess og straffesaksavvikling som vi ikke kommenterer nærmere her.

Finnes det alternativer?

For et halvt år siden var Beredskapshjemmelutvalgets utredning NOU 2019: 13” Når krisen inntreffer” på offentlig høring. Utvalget foreslo en krisefullmaktslov som ville gi regjeringen hjemmel for midlertidig å supplere eller, om nødvendig, gjøre unntak fra annen lovgivning.

Begrunnelsen var at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, eksempelvis ved naturkatastrofer, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur.

Ettersom krisesituasjoner nesten uten unntak er sektorovergripende, ble det lagt til grunn at man trengte en sektorovergripende fullmakts- og suspensjonshjemmel. Lovarbeidet var imidlertid ikke fullført da krisen inntraff, noe som kan forklare regjeringens behov for raskt å vedta koronaloven.

Når det ikke foreligger en etablert sektorovergripende kriselov, og man allerede står midt i en krisesituasjon der samfunnskritiske funksjoner trues, kan lovgiver stå mellom valget om å basere inngripende krisetiltak på konstitusjonell nødrett, eller vedta en kriselov.

Førstnevnte vil trolig gi manglende forutsigbarhet for samtlige sektorer som berøres, og tiltakene vil mangle forankring i Stortinget. Sistnevnte vil grunnet tidsnød ikke kunne underlegges den grundige, demokratiske offentlige debatt som vi er vant til i normalsituasjoner, men den vil ha forankring i Stortinget.

Den videre fortolkningen og praktiseringen av koronaloven må følges med kritisk blikk. Samtidig må den ses i lys av at det foreligger en berettiget forventning i befolkningen om at norske myndigheter skal evne å beskytte liv, helse og norsk næringsliv under en krise.

Mange kritiserte det opprinnelige forslaget til koronaloven. Det er selvsagt flere prinsipielle innvendinger mot det opprinnelige forslaget. En del av innvendingene er hensyntatt gjennom Stortingets behandling. Tiden vil vise om Stortingets innstramninger i forhold til det opprinnelige forslaget, vil gjør koronaloven tilstrekkelig effektiv i krisen.

Les også: 7 gode grunner til å bli medlem i SMB Norge