Det var mange smil og ryggdunker da partene i arbeidslivet signerte den nye IA-avtale i desember i fjor. Man hadde blitt enige om, og dessuten vedtatt, at fraværet de neste fire årene skulle ned med imponerende 10 prosent fra snittet i 2018.

Les også: De viktigste velferdsskaperne

Olaf Thommessen, leder i SMB Norge

Nå har det snart gått ett helt år og mange vil kanskje vite hvordan vi ligger an? Jeg synes SSB uttrykte det ganske godt da de publiserte sin siste sykefraværstatistikk 5. september. «Nivået på sykefraværet er ikke kommet noe nærmere IA-avtalens mål»

Kaste en isbit

Som en del av den nevnte IA-avtalen vil Regjeringen nå bevilge 50 ferske millioner kroner i året fram til 2022 på et tiltak der norske bedrifter kan søke om eksperthjelp for å få langtidssykemeldte tilbake i jobb. Tanken er god, for det er helt sikkert mange bedriftsledere der ute som vil ha glede av all hjelp de kan få i kampen mot verdens høyeste sykefravær.

Likevel kan jeg ikke unngå å tenke at dette blir som å kaste en isbit på et brennende hus samtidig som en beviselig meget effektiv brannbil står innesperret og «fredet» i garasjen.

Les også: Sjukelønnsordninga i Norge er luksuriøs og urettferdig

For det var faktisk noe tilsvarende partene i IA-avtalen bidro til da de nok en gang ble enige om å frede sykelønnsordningen. All erfaring viser at det mest effektive grepet for å få ned sykefraværet er å la arbeidstakerne overta en liten del av den økonomiske risikoen. Man trenger ikke å dra lenger enn til Sverige for å se hva et grep som dette kan utrette.

(Saken fortsetter under bildet)

Partene viser frem den nye IA-avtalen (Foto: Regjeringen)

Alle gode tiltak

Vi i SMB Norge har i lang tid foreslått en svensk modell med karensdag og noe reduksjon i lønnen gjennom fraværsperioden. Man kan være enig eller uenig i dette, og vi har heller ikke låst oss til disse forslagene. Vi er faktisk åpne for alle tiltak som kan redusere et sykefravær som koster norsk næringsliv opp mot 36 milliarder kroner i året. Dette kommer i tillegg til alle de milliardene sykefraværet koster staten når de tar over regningen etter de første 16 fraværsdagene.

“Nå har det snart gått ett år siden IA-avtalen ble signert og den ser foreløpig ikke ut til å ha hjulpet noe som helst.”

– Olaf Thommessen

Det vi imidlertid ikke er åpne for er at en gjeng som kun representerer deler av arbeidslivet skal få sitte «på bakrommet» og bestemme at de antatt mest effektive grepene ikke skal kunne brukes. Det er bare ikke greit i min bok og jeg kan ikke forstå at politikerne på Stortinget aksepterer det. Beslutninger som er så viktige for landets økonomi hører hjemme i demokratiske fora der beslutningstakerne kan holdes ansvarlige.

Spilleregler

Nå har det snart gått ett år siden IA-avtalen ble signert og den ser foreløpig ikke ut til å ha hjulpet noe som helst. Jeg håper jeg tar feil når jeg spår at den heller ikke vil føre til vesentlige forbedringer det kommende året. Spørsmålet er bare hvor mange år det må gå før Regjeringen tar det inn over seg og gjør noe med denne uholdbare situasjonen.

Les også: Norsk næringspolitikk er rigget og det er de minste som taper!

Her i SMB Norge pleier å si at vi jobber for å endre spillereglene i norsk næringspolitikk, og IA-avtalen er kanskje det aller beste eksempelet på hvorfor dette er helt nødvendig. Her er nemlig spillet regelrett rigget og taperne er det norske hverdagsnæringslivet.  Det kan vi rett og slett ikke akseptere!

Kort om bloggeren:

Olaf Thommessen har vært administrerende direktør i SMB Norge siden 2016. Han er utdannet siviløkonom og har bred bakgrunn fra både politikk, næringsliv og organisasjonsliv. Thommessen er tidligere nestleder i Venstre.

 

Korttidssykefravær kostet næringslivet 36 milliarder i 2017

 

 

Del: