Regjeringen sender i dag en ny lov om god handelsskikk i dagligvaresektoren på høring. Ambisjonen er å rydde opp i en bransje med utfordrende konkurransesituasjon og få aktører, konstaterer næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Les også: Vil gjøre det lettere å delta i offentlige anbud

– Målet med loven er ryddigere forhandlinger og mer forutsigbare avtaler. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne, sier næringsministeren.

Uklare kontrakter

Regjeringen peker på flere utfordringer i dagligvarebransjen og trekker blant annet frem en utfordrende konkurransesituasjonen med få aktører og omfattende etableringshindringer. I tillegg mener man at forretningskulturen i deler av bransjen er problematisk med uklare kontrakter som kan utnyttes til ensidige endringer av forpliktelser.

Torbjørn Røe Isaksen, Næringsminister

– Formålet med den nye loven er å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen. For å få det til, skal vi opprette et dagligvaretilsyn som skal håndheve loven. Løsningen må være billig for skattebetalerne, og gjøre det enkelt for bedriftene å følge den nye loven. Dette har vist seg å fungere for eksempel i Storbritannia, sier Røe Isaksen.

I forslaget legges det opp til at håndhevingen av loven først og fremst skal skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom dette ikke virker. Dette blir en oppgave for det nye tilsynet som skal håndheve loven.

– Lov om god handelsskikk er ikke ment å svekke dagligvarekjedenes forhandlingsmakt. Tøffe forhandlinger der kjedene legger press på leverandørene er viktig for innovasjon og lavere priser. Dette skal komme forbrukerne til gode, sier Røe Isaksen.

Les også: Vil skrote brukthandelloven 

Nytt tilsyn

Regjeringen vil samtidig opprette et nytt dagligvaretilsyn som skal passe på at dagligvarebransjen overholder den nye loven om god handelsskikk. Man åpner for at det nye tilsynet kan samlokaliseres med for eksempel Forbrukertilsynet, Konkurransetilsynet eller et annet statlig organ. Alternativt kan tilsynsfunksjonen legges til et av disse tilsynene eller en annen statlig virksomhet.

– I Storbritannia bruker de veiledning og dialog som sitt viktigste virkemiddel for å løse konflikter. Samtidig jobber de med å sikre at utøvelse av forhandlingsmakt skjer på en ryddig måte. Det er vi også veldig opptatt av ved innføring av lov om god handelsskikk i Norge, sier Røe Isaksen.

Les også: Norsk næringsliv er rigget og de minste taper

Hovedinnholdet i loven:

  • Loven krever at avtalene som inngås mellom dagligvarekjeder og deres leverandører er skriftlige og fullstendige. En av partene kan ikke gjøre ensidige endringer i en avtale.
  • Loven slår fast at partene i forhandlinger skal gi hverandre den informasjonen som kreves for å skjønne hva avtalen betyr for dem. Dette kan for eksempel være informasjon om grunnlaget for beregning av rabatter.
  • Forretningshemmeligheter som utveksles som ledd i et samarbeid skal ikke kunne benyttes som springbrett for lansering av kopiprodukter.
  • Der en part har gjort en investering i tillit til et samarbeid, skal den andre parten opptre på en måte som ivaretar de berettigede forventningene som lå til grunn for investeringen.
  • Avtaler mellom dagligvarekjeder og leverandører skal inneholde regler om ansvar for håndtering av svinn og reklamasjoner, og om oppsigelser og fjerning av varer fra sortimentet (delisting).
  • Det er forbudt å benytte forretningsmetoder som kan fremkalle alvorlig frykt, for eksempel trusler om utilbørlige represalier eller spredning av usann informasjon.

 

Lovforslaget er basert på Dagligvarelovutvalgets utredning i 2013. Denne utredningen var på høring i 2013. Fordi det har gått lang tid, og fordi det er gjort en del tekniske endringer i lovforslaget, sender departementet forslaget på en ny forkortet høring. Høringsfristen er 7. juni 2019.

Planen er at et endelig lovforslag skal fremmes for Stortinget høsten 2019.

Del: