Regjeringen skal ha skryt for at de øker lærlingtilskuddet til bedriftene for fjerde gang siden 2013. Vi tror likevel ikke en økning på ca 200 kroner per måned vil ha nevneverdig innvirkning på bedriftenes mulighet til å ta inn flere lærlinger.

 
Publisert 16. Februar 2016
 
Næringslivet er inne i en tøff perioder, noe som gir utslag i flere permitteringer og antall oppsigelser. Det er derfor god grunn til å være bekymret for om bedriftene vil kunne prioritere å ta inn flere lærlinger i tiden som kommer. Allerede i dag mangler hver tredje yrkesfagelev et tilbud om lærlingplass når de søker. Resultatet er at mange som ikke får lærlingplass faller fra og fullfører ikke utdanningen.
 

Uheldig forskjellsbehandling mellom skoleplass og lærlingplass

I dag bruker det offentlige rundt 16.000 kroner mer per elev per år som går på studieforberedende, enn de som går yrkesfag. Forskjellsbehandlingen er uheldig, spesielt siden næringslivet skriker etter kompetente fagarbeidere. Tiden ute i en bedrift som lærling er en forutsetning for å fullføre fagbrevet og en obligatorisk del av utdanningen. Å forskjellsbehandle to utdanningsløp fordi en del av utdanningen foregår i bedriften er urimelig. Bedriftsforbundet vil jobbe for at dagens forskjellsbehandling forsvinner.
I forbindelse med årets budsjettbehandling spurte KrF Kunnskapsdepartementet om hva det vil koste å øke lærlingtilskuddet slik at det tilsvarer støtten til en skoleplass i videregående opplæring. I departementets svar kom det frem at det vil koste 363,3 millioner kroner i økt lærlingtilskudd. Det bør Norge ta seg råd til dersom vi ønsker kvalifisert norsk arbeidskraft for næringslivet i fremtiden og færre elever som ikke fullfører utdanningen.
Av: Andreas Strandskog, næringspolitisk rådgiver i Bedriftsforbundet.

Del:
Untitled Document