ADVOKAT: – Dette må du vite før du oppretter holdingselskap

Når er det lurt å opprette holdingselskap og hva må man tenke på før man tar valget? Dinbedrift.no har bedt advokat Bård Erlend Hansen fra SBF-Skatteadvokater om å dele sine aller beste råd:   

Advokat Bård Erlend Hansen, SBF Skatteadvokater

Fra et skatteståsted er fordelen med holdingselskap at du kan oppnå utsatt beskatning av aksjeinntekter. Eier du aksjer i driftsselskapet personlig, må du betale 31,68 prosent i utbytteskatt (2019). Det samme gjelder ved salg av aksjer i driftsselskapet da aksjegevinster også skattlegges med 31,68 prosent (2019).

Sparegris

Dersom du eier aksjene gjennom et holdingselskap, har du mulighet til å utsette denne beskatningen. Ettersom holdingselskapet er fritatt fra skatt på aksjeutbytter og -gevinster, vil utbyttet eller gevinsten fra driftsselskapet kunne reinvesteres skattefritt. Dermed kan holdingselskapet fungere som en «sparegris» der inntektene først kommer til beskatning ved utbetaling av utbytte til deg personlig.

Les også:  Visste du at et medlemskap i SMB Norge gir deg tilgang på gratis juridisk rådgivning?

– Holdingselskapet kan fungere som en «sparegris» der inntektene først kommer til beskatning ved utbetaling av utbytte til deg personlig.

Advokat Bård Erlend Hansen, SBF Skatteadvokater

Med flere eiere som oppretter hvert sitt holdingselskap åpnes det for at hver av eierne kan utbetale utbytte til seg selv etter behov. På denne måten unngår man diskusjoner om selskapets utbyttepolitikk som ofte er styrt av ulike personlige interesser. Utbytte fra driftsselskapet som utdeles til eiernes holdingselskaper vil først komme til beskatning når eierne velger å ta ut utbytte fra holdingselskapet.

Merk likevel at dersom holdingselskapet ikke eier mer enn 90 prosent av aksjene i driftsselskapet, må holdingselskapet inntektsføre 3 prosent av utbyttet. Skattesatsen på utbytte fra driftsselskapet til holdingselskapet blir da 0,66 prosent (3 % × 22 %).

Les også: Bedre rettigheter for næringsdrivende og gründere

Konsernbidrag

Dersom du har flere virksomheter eller aksjeselskaper, og du samler eierskapet til disse i et felles holdingselskap, etableres en konsernstruktur. Det legger til rette for at du kan nyttiggjøre deg av konsernbidragsreglene for å redusere den totale skattebelastningen i konsernet. Konsernbidrag er fradragsberettiget for giverselskapet og skattepliktig for mottakerselskapet.

Dersom det ene selskapet i konsernet går med overskudd, og det andre med underskudd, kan altså skatteregningen i konsernet reduseres ved at selskapet med overskudd gir konsernbidrag til underskuddsselskapet. For at konsernbidragsreglene skal kunne brukes på denne måten, må holdingselskapet eie mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene.

Eksempel:

Selskap A har et skattepliktig overskudd på NOK 1 mill, mens selskap B har et underskudd på NOK 500 000. Skatteregningen i Selskap A blir NOK 220 000 (22 %), mens selskap B ikke betaler skatt. Dersom selskapene inngår i et konsern (med felles holdingselskap), kan selskap A gi et konsernbidrag til selskap B på NOK 500 000. Skatteregningen i selskap A reduseres da til NOK 110 000, mens selskap B fortsatt ikke er i skatteposisjon.

Ikke fradrag

Spredning av risiko er også en viktig grunn til å skille eierskap og drift. Dersom du driver virksomhet på flere områder, bør du vurdere å skille ut de forskjellige virksomhetsområdene i separate selskaper, under samme holdingselskap. Dette for å unngå at økonomiske problemer i et av selskapene påvirker de andre selskapene.

Nedsiden sammenlignet med direkte eierskap til aksjene i selskapet som eventuelt går konkurs er at holdingselskapet ikke får fradrag for tap på aksjene.

Dersom du arbeider i selskapet har du større muligheter å velge om du vil ta ut penger fra selskapet som lønn eller utbytte dersom du eier aksjene direkte. Dersom du jobber i driftsselskapet og tar ut lønnen som utbytte til holdingsselskapet, vil skattemyndighetene kunne finne grunnlag for å tilordne utbyttet til deg som lønn. En mulighet er da likevel å ta ansettelse i holdingselskapet, og fakturere driftsselskapet for dine tjenester.

Les også: På tide å hente inn ekstern daglig leder?

Hvordan?

De færreste tenker holdingstruktur ved oppstart av virksomhet, og situasjonen er gjerne at man har stiftet driftsselskapet direkte og er godt i gang med virksomheten. Kanskje er det også slik at du fortsatt driver virksomheten din i et enkeltpersonforetak.

Da må du først omdanne virksomheten til aksjeselskap for å kunne etablere en slik struktur. Omdanning av enkeltpersonforetak til aksjeselskap kan du lese mer om her. Dersom du eier et aksjeselskap kan du overføre aksjene til et driftsselskap gjennom et regulært salg eller som tingsinnskudd (mot aksjer). I begge tilfeller må aksjene overføres til virkelig verdi – i henhold til det såkalte armlengdeprinsippet.

En slik overføring regnes da som en realisasjon av aksjene. Det vil si at du blir skattepliktig for gevinst på aksjene (markedsverdi på overføringstidspunktet minus din inngangsverdi). En slik overføring kan dermed gi en betydelig skattebelastning.

Les også: 7 gode grunner til å bli medlem i SMB Norge

Konsernfusjon

Dersom det er en latent gevinst på aksjene i driftsselskapet bør du vurdere å opprette en holdingstruktur ved å gå veien om skattefrie fusjoner. Da utløses ingen skatteplikt ved selve overføringen. I stedet videreføres skatteposisjonene på eiendelene i selskapet og på aksjene i selskapet (skattemessig kontinuitet).

En ofte brukt fremgangsmåte for å oppnå holdingstruktur, er såkalt «trekantfusjon» (også kalt konsernfusjon). I korte trekk innebærer en slik fusjon følgende:

  • Den private eieren stifter et holdingselskap, som igjen stifter et datterselskap
  • Driftsselskapet fusjoneres inn i det nye datterselskapet, mot at den private eieren får vederlagsaksjer i morselskapet.

Det opprinnelige driftsselskapet vil da oppløses, og eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til det nye datterselskapet.

Alternativer

Det finnes flere veier til målet her, og man kan i prinsippet også oppnå det samme ved en såkalt «drop-down»-fisjon (trekantfisjon eller konsernfisjon).

Det er særlig aktuelt dersom man ønsker å flytte deler av virksomheten ned i et eget datterselskap, eller for øvrig ønsker å opprette flere selskaper for ulike virksomhetsområder – man ønsker for eksempel å skille eiendom og drift.

PS – Som medlem av SMB Norge får du gunstige betingelser hos SBF Skatteadvokater hvis du har behov for hjelp til å sette opp en ny selskapsstruktur. Les mer om alle våre medlemsfordeler her!

Bli medlem i SMB Norge