Regjeringens nye konkursregler kan bety at SMB-eierne må stille flere personlige kausjoner og sette familieøkonomien i større risiko, konstaterer advokat Karl-Anders Grønland i denne utgaven av Bedriftsbloggen.

Les også: Regjeringen vil endre konkursreglene

Karl-Anders Grønland, Advokat/Partner i Advokatfirmaet Storløkken

Regjeringen fremmet 15. april 2020 et forslag som sørger for at bedrifter som ikke kan gjøre opp sine fordringer etter hvert som de forfaller og som i overskuelig fremtid vil få økonomiske konsekvenser, skal kunne redusere sin gjeldsbelastning gjennom en rekonstruksjon.

Dette som et alternativ til dagens gjeldsforhandlinger som dersom forhandlingene ikke lykkes ender opp med konkurs for bedriften.

Usikkert

Loven er ment å være midlertidig som følge av coronautbruddet, men dekker et behov som både var utredet og planlagt før utbruddet og det uttales i lovforarbeidene på side 18 at «…målet på sikt må være å få på plass permanente regler om rekonstruksjon som videreutvikler forslagene i proposisjonen»

SMB-bedrifter er omfattet av lovens ordning, men det er usikkert om utformingen av reglene gjør ordningen egnet for SMB-bedrifter. Jeg vil i dette innlegget drøfte lovforslaget sett fra SMB-bedriftenes ståsted og de konsekvenser denne får for SMB-bedrifter som ikke har søkt om rekonstruksjon etter lovens ordning.

Les også: Hverdagsnæringsliv i coronaens tid

Chapter 11

Restrukturering av selskaper er en mulighet som ikke i tilstrekkelig grad har vært til stede i Norge og som fra blant annet USA er kjent som «Chapter 11».  Dette har lenge vært etterlyst og dekker et behov som alle bedrifter burde ha tilgang på.

Det er derfor positivt at forslaget kommer, men det er uklart om dagens forslag for SMB-bedrifter skaper flere ulemper enn fordeler.

Siden lovens § 61 åpner for at det kan gjøres forenklinger for små bedrifter slik at lovens bestemmelser gjennom forskrift gjøres mer egnet, må en beskrivelse av reglene for SMB-bedrifter som vurderer rekonstruksjon avventes ytterligere nye forskriftsregulering. Det er usikkert om dette kommer og når dette i så fall vil komme.

“SMB-bedrifter kan bli tvunget til å godta dårligere betingelser på sine tilgodehavender uten å ha akseptert dette.”

Hvilke bedrifter?

Alle bedrifter som ikke kan gjøre opp sine fordringer etter hvert som de forfaller og som i overskuelig fremtid vil få økonomiske konsekvenser har en mulighet til å starte en restruktureringsprosess, men kostnadene gjør at dette trolig i praksis bare har praktisk interesse for større bedrifter.

Før en prosess kan starte skal retten nemlig kreve at det innbetales et passende forskudd. Det fremgår av lovens forarbeider at det kreves minst 300.000 kroner bare for å dekke kostnadene ved selve forhandlingen. Trolig vil beløpet måtte antas å være vesentlig høyere for at en rekonstruksjon kan igangsettes fordi arbeidet er omfattende og som regel tidkrevende.

Les også: Konkursfare for 4 av 10 bedrifter

Være varsomme

Det påpekes blant annet at domstolene har et ansvar for å sikre dette fordi hvis forskuddet ikke dekker kostnadene kan staten bli ansvarlig for overskridelsen. Dette taler for at domstolene bør være varsomme med å godkjenne planer fra selskaper med lave budsjetter når det bes om at retten starter en rekonstruksjon av et selskap.

Selv om ikke 300.000 nødvendigvis er et uoverkommelig beløp, skal en SMB-bedrift både skaffe dette beløpet som et forskudd og samtidig ikke kunne gjøre opp utestående fordringer.

Styrets alminnelige plikter om å ivareta kreditorenes interesser på en forsvarlig måte medfører også at de må ha en tanke om at de antatt vesentlig høyere kostnadene som rekonstruksjon vil medføre gir kreditorene til slutt en fordel som overgår rekonstruksjonens kostnad.

Forhåpentligvis vil også dette kapitalbehovet bli mindre for SMB-bedrifter dersom regjeringen bruker sin mulighet til å komme med lettelser for SMB-bedrifter.

Hovedtrekkene

Det er ikke noe nytt at gjeldsforhandlinger hvor alle samtykker kan gjennomføres. Avtalefriheten har allerede gjort at så lenge alle er enige kan nesten hva som helst avtales.

Det nye med forslaget er at man kan tvinges til å måtte akseptere et forslag man er i mot også når selskapet ikke ville ha gått konkurs uten en slik avtale. Mulighetene som det åpnes for å tvinge noen til å akseptere:

  • Forhandlinger om rekonstruksjon vil kunne innledes tidligere enn i dag, mens skyldneren fortsatt har midler igjen og noen kreditorer i stedet kunne ha blitt betal.
  • Det vil bli lettere å vedta en rekonstruksjonsplan mot en kreditors aksept.
  • Det gis større adgang til helt eller delvis salg av virksomheten og omgjøring av gjeld til aksjekapital. En kreditor som ikke ønsker det kan bli aksjeeier i et selskap han egentlig ikke ønsker å være aksjeeier i.
  • Det åpnes for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og merverdiavgift.
  • Det åpnes for å få pantesikkerhet for lån til finansiering under rekonstruksjonen med prioritet foran alle andre panthavere.
  • Skyldnerens beskyttelse styrkes mot åpning av konkurs og utlegg. En kreditor kan derfor passiviseres nå han forsøker å få betalt og mister sine maktmidler for å få betalt.

“Reglene synes i større grad å være rettet mot de større bedriftene”

Penger til gode

Som nevnt fremgår det av forslaget at reglene ikke primært er utarbeidet med sikte på de små og mellomstore bedriftene. Reglene synes i større grad å være rettet mot de større bedriftene.

En stor del av de små og mellomstore bedriftene leverer på kreditt til slike bedrifter og er avhengig av å få betalt for å dekke egne kostnader som lønn, husleie og andre løpende ytelser.

Forslaget innebærer at SMB-bedrifter kan risikere tap ikke bare hos insolvente bedrifter, men nå også med lovens hjelp, kan oppleve at heller ikke solvente bedrifter gjør opp for seg.

SMB-bedrifter kan bli tvunget til å være aksjeeier i stedet for fordringshaver eller godta dårligere betingelser på sine tilgodehavender uten å ha akseptert dette. En fordringshaver som eier majoriteten av gjelden kan etter lovens § 42 bestemme at alle andre skal stemme for et forslag om ny gjeldsbetingelser eller et oppgjør bestående i at man blir aksjeeier.

Les også: Unngå permitteringer – betal for kompetanseheving

Umulig å selge

I sin ytterste konsekvens kan fordringshaver, i stedet for å få betalt, bli aksjeeier sammen med en ny hovedaksjeeier SMB-bedriften ikke har tillit til og med en aksje som i praksis er umulig å få solgt til en pris som svarer til verdien av fordringen SMB-bedriften opprinnelig eide.

Denne risikoen er noe lovgiver var kjent med lovens vedtagelse og har kommentert at offentlige etater som regel vil ha en mulighet til å påberope seg tilstrekkelige innvendinger slik at domstolene vil kunne nekte å godkjenne en ordning.

SMB-bedriften kan også risikere at betalingsfristen utsettes lengre enn det som SMB-bedriften kan håndtere.

Økt risiko

Dette er risiko som bedriften ikke kan avtale seg bort fra og som man nå som kreditor plutselig må leve med. I en krisesituasjon hvor likviditetsbehov har vært begrunnelsen for krisetiltak og ordninger så opplever nå SMB-bedriftene at risikoen ikke lenger bare reduseres, men nå også kan økes utover det akseptable.

Denne risikoen blir heller ikke mindre av at det ikke er noe krav om likebehandling av alle kreditorer, selv om retten er gitt mulighet til en kontroll av dette ved at forslagene skal stadfestes. Hvilken betydning dette har og hvorvidt retten vil nekte en stadfestelse fordi en SMB-bedrift får en dårligere ordning enn det andre kan få, når for eksempel en storbedrift, større hjørnestensbedrift og arbeidsplasser alternativt vil forsvinne er usikkert.

Dette blir trolig således en sikkerhetsventil mot den åpenbart urimelige forskjellsbehandling og så vil tiden vise om det gis en beskyttelse utover de åpenbare urimelige forskjellsbehandlinger som loven gir retten mulighet til å stanse.

Redusert panteverdi

I dag har pantesikkerhet vært den beste sikkerheten man har fått for å få betalt. Så lenge pantets verdi har vært høyere enn lånet så er långiver sikker på å få betalt, selv om dette kan ta noe tid.

Pantesikkerhet har vært like godt som bankgarantier mv.

Med forslaget så reduseres pantes verdi. Dette har betydning for SMB-bedrifter som har pant for lånene, selv om det kanskje praktisk vanligste er at SMB-bedriftene har tatt opp lån med pantesikkerhet.

For SMB-selskaper som har lånt med pantesikkerhet blir betydningen at bankene vil bli mer skeptiske til å låne med pantesikkerhet. Finansnæringens bekymringer for å sikre pantesikkerhetens betydning ble drøftet i lovforarbeidene uten å bli hørt.

En praktisk konsekvens blir muligens som følge av loven at lån ikke gis eller at eiere av SMB-bedrifter i enda større grad enn i dag må stille personlige kausjoner og sette familieøkonomien i enda større risiko. Spørsmålet blir da om det er viktigere for lovgiver å sikre de store bedriftene på bekostning av småbedriftene.

Kort om bloggeren: Karl-Anders Grønland er partner i advokatfirmaet Storløkken. Han jobber hovedsakelig med selskapsrettslige problemstillinger, og var i sin tid sekretær for Aksjelovutvalget som ga sin innstilling til ny aksjelov 1996. Grønland står bak flere juridiske bøker og publikasjoner i juridiske og økonomiske tidsskrifter.

 

Del:
Untitled Document