Det blir stadig færre svensker på norske byggeplasser, mens andelen nordmenn er høyere enn på lang tid. Det viser statistikk som Byggenæringens Landsforeningen (BNL) har hentet fra HMS-kortene.
Les også: Fakta om små og mellomstore bedrifter i Norge
Veksten som har kommet i byggebransjen de siste årene har blitt løst med stadig mer norsk arbeidskraft. Ferske tall basert på de obligatoriske HMS-kortene viser at 67 prosent av ansatte på norske byggeplasser kommer fra Norge. Dette er en økning fra 2018, opplyser BNL.
– Fortsatt er det slik at arbeidstakerne fra Norge, Sverige, Polen og Litauen utgjør nesten 90 prosent av de ansatte. Det blir stadig færre svensker, mens vi ser at andel litauiske statsborgere fortsatt øker. Vi får også flere arbeidstakere fra Kroatia og Romania, mens arbeidstakere fra Danmark og Tyskland har det laveste nivået siden HMS-kort ble innført, forklarer Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL.
Stort behov
Sandnes frykter nå at stadig mindre tilgang til utenlandsk arbeidskraft skal bremse veksten i byggebransjen.
– Arbeidsmarkedet i byggenæringen har aldri vært knappere og innvandringen fra de landene byggenæringen historisk sett har rekruttert arbeidskraft fra er på vei ned.
– Våre bedrifter har fortsatt et stort behov for arbeidskraft om vi skal klare å løse alle oppgavene vi står overfor, sier Sandnes.
Les også: Glem Røkke – det er vi som er eierne i norsk næringsliv
Flere jenter
Byggenæringens Landsforening (BNL) henter ut statistikk fra HMS-kortene for byggenæringen hvert år. Statistikken er fordelt på statsborgerskap, alder og kjønn. Ikke uventet viser statistikken at kjønnsbalansen fortsatt er svært skjev.
– En utfordring i dag er at det er for få jenter i byggenæringen. Dette handler nok mye om kultur, holdninger og tradisjoner. Dette er en trend vi ønsker å snu fordi vi vet at det finnes mange muligheter for alle i vår næring, og vi har ikke råd til bare å rekruttere halvparten av talentene, sier Sandnes.
Han mener det er helt vesentlig at ungdom ser alle mulighetene som ligger i næringen.
– Byggenæringen er en bransje i spennende teknologisk utvikling som skal bidra til å stoppe klimaendringene og forme fremtidens by og samfunn. Å velge en utdanning innen bygge- og anleggsnæringen, vil gi gode muligheter for å få en spennende jobb. Dette gjelder enten man tar fagbrev eller videreutdanning ved en teknisk fagskole eller en høgskole og universitet, avslutter Sandnes.
Les også: Bedriftsforbundet blir SMB Norge
Fakta om HMS-kort:
- 1. januar 2008 innførte myndighetene krav om HMS-kort (tidligere ID-kort) for alle som jobber på bygge og anleggsplasser. Hensikten med ordningen er å få mer kontroll over hvem som er på bygge og anleggsplassene og hvem de arbeider for og økt sikkerhet på bygge- og anleggsplasser.
- Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske er pålagt å utstyre arbeidstakere med HMS-kort
- HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre
- Kortet skiftet navn i 2016 og heter nå HMS-kort.
- Myndighetene har nå også innført muligheten til å hente ut sanntidsinformasjon på HMS-kortene
- HMS-kort er også et seriøsitetstiltak. Forbrukere bør derfor alltid spørre håndverkeren man har hyret inn om å vise HMS-kort
